Eldar Myhre

Eldar Myhre

Eldar Myhre var i mange år klubbformann på Rosenberg Verft og konserntillitsvald i Kværner. I dette fyrste intervjuet frå 30. august 2021 fortel han til Bjørn Enes og Øystein Tellef Hansen om vegen til industrien, arbeid i Sauda og starten på arbeidet på Rosenberg. Han fortel om spenningar i industrien og internt i fagrørsla i perioden mellom Saudastreiken (1970) og lockouten i 1986, og om krisa i verkstadindustrien som fall saman med veksten i offshoresektoren. Han fortel om aksjonen "Ja til arbeid" og demonstrasjonen i 1983, då verkstadklubbane i Stavanger, Bergen og Kristiansand reiste til Oslo for å demonstrere for utanfor Stortinget. 

Passordet skal fjernast så snart forteljaren har gitt sitt samtykketil det. 


Tidskode - Emneord -  Stikkord om innhaldet

00:00

Presentasjon

Presentasjon - fagleg tillitsvald mange år. Rosenberg Vert, konsern Kværner, Jern og Met Stavanger . sidan 1974. 24 år

01:00

mobilitet

Før det: Studert, vikarlærar, slengjobbar - blant anna i Sauda. Begynte på Rosenberg av di eg blei utfordra på det. Ville ikkje bli lærar. Skulle berre bli eitt år på Rosenberg


02:50

Kompetanse, Manuelt,

Fyrste arbeidsdag - slipe innsida av ein tank. Gnistene føyk. Eg tenkte kva er dette for helvete.... Inga opplæring - her er maskinen, rett inn i tanken.


04:40

Konflikt; pllitikk, overvaking

Ein frå FrP hadde ringt og advart om at eg var ein farleg person. Personalsjefen og personaldirektøren hadde diskutert, og kome til at det var spå mnange kommunistar frå før at det ikkje gjorde noko .


06:00

Fagførsla, innovasjon

Personaldirektøren meinte at det var på grunn av fagorganisasjonane at det gjekk så greit i produksjonen . Dei kom stadig med innspel om kva som måtte betrast. Viktig pragraf i overenskomsten - anledning til å forhandle løn på basis av drifta. Dermed fekk me ei ordning der dei tilsaette sjølve blei interesserte i effektivitet.

Mange andre vil ha lokale forhandlingar - men dei vil ikkje ha den andre delen av avtalen. Resultatet men ikkje innsatsen .


08:18

kultur

Det eg var mest overaska over at han fortalde


08:45

Konflikt, politikk

Eg blei kasta ut av kontoret til Haakon Lie - Anti EECarbeid på Universitetet. Då Haakon Lie lukta lunta om at eg var kritisk til EEC heiv han meg ut av kontoret. Laurdag. Venleg i strten - snudde på eit sekund. Viste meg på dør med høgt stemmeleie. Besvergingar - spirrevipp - kjente lusa på gangen. Inga høfleg tone


12:40

Konflikt, politikk

Tillitsvald i militæret etter gymnaset. Sambandsopplæring. Sikkerhetsklarering. Undervegs kom det ut at dei som var på ekspedisjon skulle ha opplæring i schiffer - NATO-hemmeleg.


13:00

Innovasjon, IKT

Akershus - meldte meg til teneste. Men eg sto ikkje i papiret. Skulle til Forsvarets Rekneskapssentral. Min jobb var å sjekke om datamaskina hadde rekna rett. Når me endeleg fant ein feil, var det jubel - dei gamle offiserane sa Det var det me trudde"


15:00

Kultur

tippekupongen


17:00

Lunsjen oppdaga at det ikkje var noke enhetlig forsvar i Noreg. Full krig mellom luft, marine og hær


18:00

Konflikt, politikk, overvaking

Då eg dimma, fekk kopi av brev der det sto at eg skulle omplasserast frå sambandet på ein måte slik at eg ikkje forsto begrunnelsen.  Det var overaskande at eg blei plassert i sambandstenesta.   Lundkommisjonen og den militære etteretninga. Var ikkje innbefatta i undersøkinga - "der var ingenting" - men alle visste at det ikkje var korrekt

Eg ba om å få mappa rett før slutten. Starten var foreldra og brødrene mine -


22:50

Konflikt, Sauda

Begynte med fagforenngsarbeid då eg hadde sommarjobb på Sauda *Smelteverk - året før streiken.


23:20

Mobilitet

To grunnar til at eg drog til Sauda. Lett å få jobb - og hybelhus som hadde lagt til rette for tilreisande. Tiltrekking på radikal ungdom frå heile landet.


24:20

Konflikt, Sauda

Meldte meg inn i Kjemisk (Norsk Kjemisk Industrarbeidarforbund) - blei kjend med tillitsmannsapparatet. Streiken var under oppfosrting Masse diskusjonar om streik - sist var i 1962. Sterke meiningar på begge sider .


25:20

Fagforeining

Det er lettare å setje i gang ein konflikt enn å kome ut av han. Du risikerar å måtte gå tilbake med halen mellom beina og svekka styrke Gjennom diskusjonane i Sauda fekk me diskusjonar om plan for retrett. Det har kome til nytte seinare i livet. Det fyrste året var eg innkvartert i kjellarstova til streikeleiaren Kjell Pettersen. Rette innfallsporten til å kome inn i midten av streiken. Eg kjenner meg igjen i boka til Tor Obrestad


28:45

Mobilitet, ekteskap

Eg måtte plutseleg gifte meg - ein til å tas hensyn til. Hadde ikkje tenkt å begynne i arbeidslivet så tidleg. Kameratar Rosenberg - meinte eg måtte begynne der. Begynte om sommaren det året 1974.


39:20

Kultur, poltisk

Overgang til Jern og Metall. Meir politisk enn i Sauda. Svære opprop. Mange hundre meldte seg kollektiv ut av AP etter EEC-avstemminga. Masse diskusjon. Då spørsmålet kom opp att var alle hjelmar på Rosenbert tapetserte med neimerker.


Kultur, poltikk

Hammerverkstreiken. Full støtte. Stempla ulovleg. Forbundet påla avdelinga å gå mot streiken. Forbundet kalla inn ekstraordinært årsmøte - Skytøen skulle kaste leiaren. Aldri vore på eit møte med så mange gamlingar - dei skulle "stoppe Sovjets overtaking av fagforeininga". harde tak - kollosalt med folk.


33:49

Konflikt, Hammerverket

Hammerverkstreiken: Ein student sommarjobb - blei verande. Opptatt av sikkerhet. Han hadde funne ut at væska i kjemikaliebad var helseskadeleg. Kravde som verneobud at det blei stoppa. Han fekk sparken. Då gjekk kollegaene til konflikt. Protest mot at verneombodet blei sagt opp. Bedriften køyrde hardt mot hardt - det blei streik.

35:15

Konflikt, Streikestøtte

Det ført tile streikestøtterørsla. Stempla som ulovelege pengar av di det var ein ulovleg streik. Dei som støtta streiken på Hammerveket blei ekskludert. Styret av avdelinga i Stavanger - Odd Vetland -blei kasta


37:17

Konflikt, arbeidsfred

Dette var ikkje typisk for 70-talet. Men på dei gamle store industribedriftene gjekk det ein vind etter Hammerveket. Sjølv om det hadde vore nesten hellig arbeidsfred etter krigen - folk gav blaffen i kva forbundet sa. Det var sådd ein tanke om at me kan gå til streik.


39:20

Fagforeining, streikestøtte

Klubben på Rosenberg støtta. Det var automatisk trekk på lønna for støtte til Hammerveket. Det heldt også fram etterpå. F.eks. samla me inn meir støtte til Gruvestreiken i England enn det engelskmennene sjølve gjorde.


40:00

Fagforeinging, politikk

Det var tradisjon at Rosenberg var ein opposisjonsklubb iannfor forbundet. Men med metodene forbundet brukte mot Hammerverkstreiken, var det mange som hata forbudnet etterpå. Eg kom fort inn i klubbstyret. Han vsom var tillitsvalgt i mi faggruppe ville at eg skulle ta over. Men eg starta som varamann. Eg møtte ofte - så det blei ein glidande overgang.


41:30

Fagforeining, Nettverk, Konkurranse

Kom inn i klubbstyret i 1978 - året før hadde vi ein båt i opplag i dokka på Kristiansand Mekaniske, det var ikkje plass til dokksetjing i Stavanger. Me budde på hotell i KrSand. Klubben der likte det ikkje - men forholdet mellom klubbane var gode forhold. Men dei hadde aksjon med overtidsnekt, men me fekk ikkje lov til å jobbe overtid. Eg fekk skylda for å ha rotta meg saman med klubben der. Det roa seg då guttane kom inn i nattelivet i kristiansand....


44:20

Innovasjon, produktivitet,

Produktivitetsavtalar: Min fyrste faste tillitsvalgtjobb var prduktivitetssekretær. Enten så skulle eg ta den jobben, eller så ville dei trekke seg. Eg ville ikkje ha jobben, for eg skulle sjå etter at folk heldt arbeidstida og ikkje tok for lange pausar. Fyrste heiltidsjobb som tillitsvald. Eit år. Produktiviet var fyrst og fremst å organisere arbeidet på effektiv måte - ikkje vakthald. lang vitenskap produktivitet - vitenskaplelege mål på effektivitet. Så endra dei det til "meir effektive enn det som var lagt inn i anbodet" - Måtte vere meir konstruktiv enn overhalding av arbeidstid.


48:30

Kultur.

Måtte ha gode forslag om betre måtar å jobbe på. F.eks fekk inn engelske arbeidarar. Vesentleg forskjell i kultur - engelskmenn fann godt rom for å sikre seg dødtid - mens på Rosenberg så klaga folk på arbeidsleiinga viss det blei dødtid. Vesentleg forskjell mellom engelsk og norsk kultur. Fagforeiningane i UK var sjokkerte over at norske fagforeningar deltok i effektivisering av arbeidet. Dei såg det nærast som klasseforræderi.

50:30

Dette har tradisjonar i Noreg - innført etter krigen.


51:00

Fagrørsla

Det førte til at ein hadde rett til å forhandle lokalt i bedriften. I det avtaleverket er det rett til å seie opp avtalen og rett til "dagsing" - 40 prosnet arbeid mot 40 prosent løn - halveis streik. Det gir folk sjølvtillit. som andre ikkje har - f.eks. i Hotell og Retaurant, der dei lågtlønte alltid er lågtlønna. Samanlikning Jern og metall og andre - f.eks. Kjemisk


53:30

Fagrørsla, kultur

Årshjul - lønnsforhandlingar januar, årsmøtene, så førebuing av forhandlingar frå juli, etter ferien framhald - forslag til årsmøte og landsmøte og forslag til sentrale forhandlingar. Men mesteparten av arbeidet var sosialpolitikk på bedriften. Masse saker for enkeltpersonar. Klubben på Rosenberg og mange andre klubbar gjorde mykje meir enn det som oppfattast som fagforeningsarbeid. I ettertid trur eg både bedrift og den enkelte var godt nøgde med. Det bidrog til å løyse konfliktar på tidleg stadium.


56:00

Politikk, globalisering

EEC-kampen nevnt. Andre store bølgjer? Lønnsforhandlingane - politiske saker som engasjerte, som krig og fred, Vietnamkrigen var aktuell sak ein periode. Lenge før mi tid hadde klubben tradisjon for Nei til Atomvåpen. Mange gamle saker heldt fram i mi tid også. Vietnamkrigen - forslag og vedtak mot amerikansk krigføring i Vietnam. Av og til svært kraftige kollisjonar mellom dei regjeringstru og den røde opposisjonen. Mykje røde stemmer på Rosenberg.


58:40

Politikk, Fagforeining

Tre partilag på Rosenberg - Ap, SV og AKP. Alle hadde møter. Eg kunne ikkje gå rundt utan å havne i diskusjonar. Folk elska å diskutere.


59:45

Offshore

Oljealderen - verftskrisa slo inn. Stor industri knytta til skipsfart. Oppgangstid heit i frå krigen - så kom oljekrisa, og så snudde det. Nedtrapping og nedleggingar over alt.


01:00:00

Spesialisering

Alle skulle over på produksjon for oljeindustrien. Liten del var planleggarar - Rosenberg bygde gasstqankarar, stort innslag av ingeniørtimar - bedrirten meinte at vi låg godt an til å jobb innan oljesektoren. MEN leiinga sa nei - gasstankmarknaden var betre. Oljealdren vill bli kortvaring. Mange verft nedlagde i den perioden KrSand, Arendal Bergen - du kan ta den eine byen etter den andre. Styrste verft Fredrikstad gjekk rett i dass - kom som reiseleigefolk på Vestlandet.


01:03:30

Globalisering

Kjempejobb for Sjahen av Persoia - lukrativ kontrakt. Men Iran fletta inn i kontrakten at vi skulle hjelpe dei å få kjøpe F16 frå USA. Leiinga dreiv aktiv urixpolitikk. Klubbleiaren var mot krig. Han stilte sørsmålet for medlemmene om me skulle avvise kontrakten. Men folk ville ha arbeidet. Skuffing for klubbleiaren - men litt glad. Men det som berga mest var Khomeiny.


01:05:40

Offshore, Konkurranse

Anbod Statfjord B - alle trudde Aker ville få han. Aker ropte ut om brot på alle reglar - men vi fekk jobben - dekk og skaft til statfjord B. Direktøren: "Me tente så mykje pengar på Statfjord B at me la dei i fryseboksen"


01:07:30

Kultur

God relasjon til direktørane - treftes jo ein gong i veka-


01:08:10

Kultur, fagforeining

Vi hadde 6.000 srbeidarar i Statfjord perioden - berre 1500 av dei var våre eigne. Vi krevde at dei utanlandske skulle ha same løn og same sosiale goder. Dette var så bra at engelskmennene som kom nekta å tru at det var sant. Då det gjekk opp for dei at det var sant - aldri har så mange innleigde fått fjerna blindtarmen....


01:10:00

Immaterielt

Finnane: Du ser kven som er finske i frokosten: Der er aldri røyk opp frå termosen til ein finne. Dei likte å ta seg ein fest i brakkene. Dei norske likte det ikkje. Men då engelskmennene kom, klagde finnane også på bråk. Han som gjorde det fekk ein på tygga. Det skal du ikkje gjere med ein finne, for han også har vener. Full slåsskamp på reint nasjonalistisk grunnlag. Konklusjon: innkvartering av finnar og engelskemenn i same brakke er ikkje mogleg. Vatn på plattformen. tappa vatn frå krana rett utanfor - avløpsvatnet frå toalettetp å toppen. få var innstilte på å foterlje nett det .


01:13:00

Politikk, fagforeining

Klubbromann: Ove Stumo var klubbleiar. Vestlandskonferansen. Aksjon "ja til arbeid" - enorm oppslutting. la opp til stor demonstrasjon i Oslo - alle skulle sende inn medlemmene til markeirnga. fyrste i sitt slag i Noreg. Fly frå Stavanger og Bergen og Møre. Fyrste gong fagbevegelsen leigde fly for å demonstrere i Oslo.


01:16:30

Konflikt, politikk, "Ja til arbeid"

(1983): Alle skulle ha med kjeledress. I Oslo var dei veldig nervøse for at me skulle setje fyr på Stortinget. Fekk ikkje lov til å avslutte med apellar framfor Stortinget. Det løyste me slik at dei som gjekk fyst - Bergen, med Øystein Tellef Hansen i spissen - ikkje forsto kor dei skulle gå


01:17:30

immaterielt

Då me var komne til Stortinget sto Bergensarane og stampa - nå slår me til - snudde toget - omringa Stortinget. Då gav politiet opp. Etter det veit alle politifolk at Tellef Hansen er den største idioten som nokon gong har demonstrert i OSLO. Same dag skulle Lech Walesa få Nobelprisen. Arne Lauritzen og Arne *Stumo gjekk inn og sa at alle utanfor som demonstrerte mot Stortinget var egentleg komne for å støtte Walesa. Dei overakte blomar frå den norske arbeidarklassen til (kona) Danuta Walesa (som tok imot prisen for han)


01:19:45

Kultur, fagforeing

Banbrytande hending i fagbevegelsen si histoire. Breie demokratiske masserrørsler - ikkje frmasto at "me har bestem" men votering og volk i ryggen - større lojalitet enn den gamle stalinistiske måten som det faktisk foregjekk på i fagrørsla. Mykje av det som skjedde etterpå ville ikkje blitt viss ikkje vi hadde innført demokratiet


01:21:30

Struktur

"Løyste det problemet? Kva for eit problem?" På lang sikt - skipsbygingsindustrien forsvant i mange land - men i dag finst framleis på mange mindre plasse - spesialbåtar som hurtigbåtar spesial fiskefartøy - masse teknologi -


01:22:40

HMS

Det kan skrivast tilbake til søkelyset på verftskrisa. Den begynnande oljebygginga - ofte ynskte oljeselskapa å gå til utlandet med oppdrag. Men ulukkene i Nordsjøen førte til auka kvalitetskrav, Dei blei meir betenkte på å gi oppdrag til Korea og liknande. Det er lett å gløyme at det var mykje ulukker i den gamle skipsbygginga også - så som fall, miste ting, ikkje minst i kristiansand - der dei drakk gift i staden for sprit....


01:25:00

Konflikt, Lockout

Perioden Kirunastreiken til lockouten i 1986 ? I 1986 blei fagbevegelsen tvungen ut i konflik av arbeidsgiversida av di dei trudde at ei vekes lockout ville gi langsiktig siger for arbeidsgjevarsida. Men det blei eit digert sjølvmål - arbeidarane var jo i lockout - direktøren vårt kalte det alltid "streiken" - enda med at dei kom til Retterdal og ba om tvungen lønsnemnd. Dei sa dei hadde avtalt dette med Willoch. Men Rettedal svara at "Ingen har avtalt dette med meg. Har du gått til konflikt, mnå du også avslutte konflikten". Dermed måtte dei krype til korset og godta alt dei hadde avvist. Og etter det rulla hovuda til leiarane. Der gav norske fagrørsla ei siger - mot tendensen i alle andre land


01:29:30

Struktur

Paradoks. Storbedriftene og sterke fagforeningar blei borte. I vårt disktrikt - mange nye bedrifter. Mange nye klubbliearar kom frå Rosenbergkulturen.


01:31:30

Fagrørsla

Fagrørsla omorganisert - medlemstal ned? I prosent i forhold til arbeidslivet generelt gått ned. Men ikkje i kjerna av industrien - dei som har blitt færre


01:32:30

Globalisering

Arbeidarklassen er redusert - men veldig nærsynt å sei at arbeidsklassen er blitt mindre, for viss du summerer opp på verdbasis ser det ganske annleis ut. Men reint norsk fokus er betydeleg tilbakegang. VestEuropa og USA lagar jo ikkje ting lengre - medan andre land særleg Kina står for produksjonen og er bevisste på at dei gjer det. Dei kan lamme OECD-land om dei vil. Så det har jo to sider. Sanksjoneringar og motsanksjoneringar


01:35:30

Immaterielt

Leiarskap - f.eks. Røkke. Kva er det uttrykk for? Ikkje negativt i seg sjølv - at spissane i borgarskapet blir skifta ut med nye . Media vil gjerne forholde seg til Hjallis og Oscar Mathisen (som dei er vande med) - ikkje det som bekymrar meg mest. Om det er Sigvald Bergesen eller Kjell Inge Røkke som er the big bos - det er om ein klarar å handtera dei som er viktig


01:37:30

Kultur

Det avgjerande er om dei nye leiarane kjem med respekt for fagrørsla. Nokre trur dei kan gjere som dei vil berre for dei er rike. Dei får seg ein på trynet etter kvart -


01:38:20

Immaterielt, Politikk

Økonomien er blitt mindre kreativ og meir børsfokusert. Dei trur at verdiane blir skapte på Aker Brygge og ikkje på Aker Verdal.