Ole Ragnar Torgersen

Ole Ragnar Torgersen bor på Papper på Vesterøy i Hvaler kommune og er født i 1979. Han har drevet profesjonelt rekefiske på Hvaler siden 1997. Han forteller om at rekebestanden har variert og at bestanden har en 10 års syklus hvor det har vært mindre en periode, men at det ser ut til at bestanden er på vei opp igjen nå. Rekebestanden har tilsynelatende ikke vært påvirket av fiskebestanden som jo er på et lavmål nå. 

Ole Ragnar sier også en del om plastforurensing i skjærgården og ute i havet. Dette ødelegger ikke for eget fiske, men det er jo ikke bra for miljøet. Opprettelsen av ytre Hvaler nasjonalpark begrenser også fisket og skaper større belastninger på miljøet og bestandene da fisket blir fortettet på mindre området. Han sammenligner med jordbruket i forhold til det at mennesket setter spor etter seg. Han mener at det fiske som drives i dag for det meste er bærekraftig. Fiskerne er bekymret for ytterligere innstramninger med fiskeforbudssoner. Han håper at det også i fremtiden skal være mulig å leve av fiske.

Sjøfuglbestanden ser han har sammenheng med tilgangen på blåskjell, da spesielt ærfugl. Han mener at skarv og hegre og selbestanden ikke påvirker fiskebestanden i veldig stor grad. 

Ole Ragnar har observert mye fiskeyngel langs land. Hvitting og torskeyngel avløser hverandre i løpet av sommeren med sin tilstedeverelse. Sel og nise har vært i området bestandig i varierende grad, men delfinene som nylig har blitt oppdaget i fjorden er mer spesielt. Dette skyldes også temperatur og havstrømmer.

Den dagsaktuelle saken om oppmudring av Glommautløpet i regi av Borg Havn, Kystverket og miljødirektoratet bekymrer de aller fleste i distriktet. Oppmudringen kan forårsake oppvirvling og spredning av gammelt industriavfall, tungmetaller og annet som kan få store konsekvenser for miljøet langs kysten.

Ole Ragnar er optimistisk med hensyn til fremtiden og håper barna hans vil føre yrket og tradisjonen videre.

LOGG:

0:50 Bestanden har gått opp og ned. Rekebestanden har en syklus på 10 år. Bestanden er på vei opp slik det ser ut nå.

2:26 Rekeyngelen dør hvis vannet er for kaldt om vinteren.

2:58 På 1930 tallet var det tomt for fisk i Singlefjorden. Makrellstørje, månefisk, brugde dukket opp som følge av endringer i havstrømmene. Dette er arter som tradisjonelt ikke hører hjemme her.

4:50 Indre del av Skagerak var preget av strømmer vestover. Nå renner strømmene motsatt vei. Når strømmene går vestover gir dette dårlige fangster. Strømmer som går i østlig retning gir gode fangster. Det sansynligvis Golfstrømmen som påvirker dette.

6:44 Mange strender rundt om er fulle av plastavfall. Mye av dette kommer fra fiske og tråler som bruker plastmatreale som "skjørt" som beskytter trålen og redskapen. 

7:55 Opprettelsen av nasjonalparken medførte begrensninger for fiskere og fortettet fiske på mindre områder. Det er på trappene med nye fiskeforbudssoner i 2022. Det er ikke bra for miljøet og for bestandene at fisket blir fortettet på denne måten.

10:32 Fiskeområdene blir påført slitasje, men må få mulighet til å restituere. De mulighetene blir midre når fiske blir fortettet som følge av fiskeforbudssoner. 

11:12 Fredningsonene er et tema som jevnlig diskuteres blandt fiskerne.

11:23 Det er håp om at også neste generasjon kan leve av fiske.

11:57 Ærfuglen er avhengig av tilgang på blåskjell. Ellers er ikke sjøfuglbestanden en avgjørende trussel med fisk og rekebestanden.

13:58 Trålrister skal skille ut fisken fra reketrålen for å bevare fiskebestanden

14:47 Vanntemperaturen er vesentlig for hvor fisken oppholder seg. Når temperaturen på sjøbunnen dobles stiger reker og fisk til høyere vannlag med lavere tempratur.

15:54 På grunn av økende temperatur på sjøbunnen flytter fisk og reker seg til pelagiske områder i frie vannmasser med riktigere temperatur.

16:31 Det er mye fiskeyngel på grundt vann ved brygger og i strandkanten. Tidlig denne sommeren var det mye yngel av hvitting. Den har vært borte i mange år. For et par uker siden snudde det. Da ble hvittingyngelen borte og torskeyngelsen kom.

17:32 De senere årene har bestanden av sel, nise og delfiner økt. Nå kan man se stimer på 30-50 dyr. Slik var det ikke tidligere.

19:23 Nisen ble tidligere fanget og brukt til mat på lik linje som hvalkjøtt.

20:19 Bekymringer knyttet til dumping av forurensede masser. Bevegelsene i vannet vil spre de forurensede massene i hele Hvalerskjærgården. Reker beiter på havbunnen og vil ta opp i seg tungmetaller og andre giftstoffer fra mudringen.

22:36 Det vil kunne fanges og spises fisk og reker her i fremtiden også, og det er håp om at noen vil fortsette med fiske.