Bentein Baardson

Bentein Baardson er skuespiller og regissør. (Les mer i Wikipedia) Han har hatt deler av barndoms- og ungdomstid i Kristiansand, og hadde sine første teatererfaringer i gymnassamfunnet Idun Teater. Da han måtte avsløre avhan var kommet inn på teaterskolen i 1972, ble det staretet bønneringer for ham, forteller han.

Han beskriver byen rundt 1970 som kulturfattig g fordomsfull, og eksemplifiserer det med byens nei til regionteater i 1971.

Bortsett fra besøk hos familien og litt kontakt med Alex Scherpfs ulike prosjekter, hadde han lite kontakt med Kristiansand før etter 1990. Mens han ennå var sjef for Rogaland Teater - "en liten scene med budsjett på bare 40 mill i året" - fikk han en henvendelse fra Kristiansand. Kulturrådet haddee bevilget 600.000,- til å bygge opp et teater - kunne han tenke seg å bli med på det?

Han forteller om den første monologen som ble satrt opp, skespsisen og motstanden som framdeleslevde - men også at noe viktig endret seg etter den første oppsettingen av teater i Fjæreheia i 1993. Han beskriver det som et vendepunkt for kulturbevisstheten på Sørlandet. Fjæreheia satte også Sørlandet på det kulturelle Norgeskartet - og ble registrert internasjonalt. Han blir bedt om å fortelle om åpnings- og avsluttingsseremoniene under OL på Lillehammer, og beskriver sine opplevelser der som paralleller i nasjonal sammenheng:

"Det dukker noen opp av hullene sine hver gang det er snakk om noe nytt - det gjentar seg hver gang, og de husker aldri at de sa det samme forrige gang". Dette fenomenet nevner han både i byens teaterhistorie, diskusjonenb om Kilden, Lillehammer-OL og ikke minst den siste diskusjonen om "Kunstsiloen" - Sørlandets Kunstmuseum og Tangensamlingens planer for de gamle kornsiloene ved siden av Kilden.

Han mener at utviklingen av høyere utdanningsinstitusjoner i Kristiansand og Agder er en hovedårsak til at bildet etter hvert har endret seg. Det kom folk utenfra og fortalte hvordan det var i andre byer - blant annet at andre fikk kulturbevilgninger som var nesten fraværende i Kristiansand.

"Landet hadde en periodefor å bygge fyrtårn, og en for å bygge sykehus. Nå er det en periode for å bygge kulturinstitusjoner".

Han beskriver kunsten som "vår tids forsvar", og ser svært store muligheter for byen dersom det lykkes å lage et samspill mellom utøvende og billdende kunst på Odderøya. Det vil ha stor betydning både for befolkninga og for tilstrømming til byen hele året.

Han mener at det politiske kompromisset som ble til Cultivas formålsparagraf er klokt formulert. Det gir tolkningsrom og dermed handlingsrom, samtidig som det i starten gjorde hele konstruksjonen mindre "farlig".

Infrastruktur og institusjoner må være første skritgt. Nå har byen snart både Kilden, Kunstsiloen, en institusjon for de frie gruppene (gamle Agder Teater) og Barnas Hus - alt bare 5-6 år etter åpningen av den første.

"Om 20 år vil Kristiansands kunst- og kulturliv være et helt annet - og da vil fremdeles Cultiva være der ha midler til å støptte produksjon." - "Kristiansand kom veldig seint - men det kan se ut at det går i oppfyllelse dette med at de siste skal bli de første".

Opptaket ble gjort i Oslo 7. og 12. februar 2018. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.