Terje Dragseth

Terje Dragseth er poet med kunstnerlønn. (les mer på Wikipedia) Han er vokst opp i Kristiansand, men bodde andre steder fra 1980 til 1995. Han gikk regilinja på den danske filmskolen, og ble boende i København i 12 år. I 1996 kom han tilbake til jobb som litteraturformidler i Kristiansand Kommune. Han beskriver byen i 1996 som «urbanisert som følge av ny-liberalismen». Byen var styrt i en retning som han kaller «tivolisering», han peker på Dyreparken og Kilden som eksempler på det.

Da han kom til Kulturkontoret, ble kultur satt på agendaen. Dagny Anker Gevelt var en uhyre dyktig byråkrat som fikk til et samspill mellom det han kaller en politisk prosess og en «anarkistisk undergrunnsstørrelse». Denne størrelsen konkretiserer han som et titall (senere et tyvetall) personer. Han nevner en av dem, musikeren og produsenten Rune Tengs. Han peker også ut kafeen og konsertlokalet Vaktbua på Odderøya som et fristed for kunstnere. Vaktbua er viktigere for byen enn Kilden, sier han.

Han nevner Karin Hindsbo og Erlend Høyersten som eksempler på at talenter som er produsert i Kristiansand, forsvinner fra byen.

Han sier at han var sterkt engasjert i prosessene som lå forut for etableringen av Cultiva og Kompetansefondet, og beskriver dem som «en personlig strategi» fra Erling Valviks side for å berike seg selv under dekke av en kulturell visjon. Tankegangen har vært å privatisere og stimulere til profitt både energiverket, underholdningsindustrien og Dyreparken. Han beskriver dette som korrupt, men sier at kritkk preller av fordi befolkningen hisser seg mer opp over rumenske tiggere.

Den reelle opposisjonen i Kristiansand består (våren 2017) av bare tre personer ved siden av ham selv, nemlig journalisten Tarjei Leer-Salvesen, Rødt-politikeren Halvor Fjermeros og Ap-politikeren Mette Gundersen.

Da Gevelt og han selv var på Kulturkontoret var der glød og interesse i kulturpolitikken. De startet Kulturnatta, Sørnorsk Filmsenter og Forfattersenteret. Det er nå fortrengt av Richard Floridas nyliberalistiske tanker om at bohemer og kunstnere må være nyttige for byen og skape profitt.

Kristiansand har ikke noe særpreg, det finnes ingen intelligentsia og den har ikke hatt noen kultur siden Nicolai Wergeland ble «geina ut av byen» (1817). Den er dyster, brutal og stillestående. Sammen med psykolog Rolf Asplund har han forsøkt å forstå byens mentale klima. Den kan nok gis et språk i litterær form. Bjørneboe var inne på det, Øystein Lønn også. Selv har han ikke prioritert det – det er andre ting han må gjøre først.

Mot slutten av intervjuet oppstår en lengre diskusjon om påstanden om at byen ikke har endret seg siden Nicolai Wergelands tid. Han sier seg enig i at endringer skjer, men fastholder at «Guds kvern maler langsomt» i Kristiansand. Utviklinga de siste 30 år har bekrefta det. Byen er kjedelig, intetsigende og uten identitet.

På spørsmål om hvordan han ville ha brukt Cultivamidlene, sier han at han ville gitt et stipend på 500.000 kroner og årslønner på 300.000 til 20 «kunstnere og andre fritenkende mennesker». Byen ville da ha fått platestudio, forlag, ikkekommersielt galleri og ditto kafé. Han avslutter med påstanden om at «fri tenking er avgjørende for en bys helbred» og at det forutsetter mennesker med anledning til lediggang.

Opptaket ble gjort i Kristiansand 25. mars 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Bjørn Enes.