Ansgar Gabrielsen

Ansgar Gabrielsen var ordfører for Høyre i Lindesnes (1987-93) da energiloven ble satt i kraft. Han satt i representantskapet i VestAgder Energivert (VAE), men engasjerte seg lite i utviklinga der. Før den kom i gang for alvor, var han valgt inn på Stortinget, der han kom i helsekomiteen. Først i 2001 kom han i befatning med energisektoren, og da i egenskap av næringsminsiter. Det oppstod sterk uenighet internt i regjeringa (Bondevik 2) om godkjenning av av Statkraft fikk kjøpe 45 prosent av aksjene i Agder Energi. Administrasjonsminister Victor Norman var mot, mens Gabrielsen «ble litt lokalpolitiker». Han har trolig en stor del av æra for at kjøpet til slutt ble godkjent. Han gikk ut av rikspolitikken i 2004. I 2010 sa han ja til å bli styreformann i Cultiva. Der ble hans første store sak å få Stiftelsestilsynet til å godkjenne Cultivas støtte på 300 mill.kr. til bygging av Kilden. Det ble løst med å fisjonere ut «Lille-Cultivas» (Stiftelsen for store kulturbygg i KrSand). Neste sak var å ta tak i det problemet at Cultiva ikke hadde nok bufferkapital til at stiftelsen kunne investere i aksjer. Det ble løst med å legge virksomheten «i møllpose». I 2017 var dette problemet løst, og stiftelsen var igjen aktiv. Den tredje store saken var utviklinga av en spissa strategi. Da styret bestemte seg for at hovedsatsinga skulle være barne- og ungdomskultur, utløste det «Kunstneropprøret» i 2011, der han i stor grad ble skyteskiva.

I dette intervjuet forteller han først litt om tida som lokalpolitiker i Lindesnes. Det er ingen kraftkommune, men siden 1972 har det vært en industrikommune med høyt forbruk av kraft, takket være bedriften Amersham/GE Healthcare (500 ansatte).

Som nevnt over hadde han lite kontakt med omdanningene i energisektoren. Men så hadde han desto mer å gjøre med samtidige omorganiseringer i helsesektoren, da staten overtok sykehusene og den nye selskapsformen Statsforetak / Helseforetak ble etablert.

På spørsmål karakteriserer han Arbeiderpartiets rolle i omstillingene på 90-tallet slik: «Det hadde aldri vært mulig uten Arbeiderpartiet. Stoltenberg var mye flinkene enn oss til å gjennomføre Høyres politkk»

Han syntes det var underlig da han ble spurt om å lede styret i Cultiva. Kultur var jo det ene politikkområdet han aldri hadde hadde vært borti før. «Nå vet jeg hvorfor de spurte. Men det passer ikke å fortelle det her».

Han definerer Cultivas formål som «å bruke kultur som virkemiddel for å nå to målsettinger knytta til å gjøre det ineressant både å bo og etablere seg og bli værende i Kristiansand.» Han mener denne muntlige formulering er dekkende for den faktiske formuleringa av vedtektene, og at den gir et vidt handlingsrom for stiftelsen. Strategi er å gjøre et valg av hovedsatsing innenfor det handlingsrommet, og det var et slikt valg styret gjorde i 2010/2011.

Den nødvendige tida i «møllposen» var over i 2017. De viktigste investeringene som var planlagt var fortsatt drift av Cultiva Express, kjøp av gamle Katedralskolen (nåværende Kunstmuseum) og utvikling av et Barnas hus der, og utvikling av den såkalte kunstsiloen på Oddeerøya. Han vil at «Cultiva skal gjøre en forskjell» - og er opptatt av at det som støttes skal sette «varige avtrykk» - som for eksempel skulpturer. Styret vurderer også en ny plasseringsstrategi der noe av fondsmidlene kan settes i eiendom som kan gi både finansiell og kulturell avkastning. Han eksemplifiserer med at Cultiva kan tenke seg å eie Kulturskolen og leie den ut til Kommunen.

Han mener byen har vært gjennom ei omfattende utvikling i perioden. Han kommenterer den kristenkonservatismen som mange har pekt på slik: «Lavkirkeligheten har også forandra seg».

Gjennom hele intervjuet har han en frodig og underholdende fortellerstil.

Opptaket ble gjort i Oslo 31. mai 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken. Støyen i bakgrunnen uinder deler av opptaket er fra vegarbeid i gata utenfor.