Knut Conrad Gjermundsen

Gjermundsen kom til AustAgder Kraftverk (AAK) som teknisk sjef i 1992. Året etter ble han selskapets første markedssjef, og i 1996 tok han over som adm.dir. Da fusjonen med AAK, VAE og KEV var et faktu. i 2000, ble han en del av ledergruppa i Agder Energi med ansvar for å utvikle nettselskapet.

I dette intervjuet forteller han først litt om hvor lang tid det tok før energisektoren begynte å ta prinsippene i den nye energiloven av 1990 på alvor.

Med innføringen av punkttariffer i 1992, var de praktiske og formelle forutsetningene for å kunne handle med kraft på plass. Men det tok ennå lang tid før dette begynte å føre til forandringer.

Han beskriver bakgrunnen for endringene på 90tallet slik: Fra 1945 og fram til da var samfunnsoppdraget til energiverkene å bygge ut nok kraft. Det var nå utført, bransjen var moden for en ny epoke - og det var dette som utløste debatten som munnet ut i energiloven av 1990.

Investeringene i norsk energisektor representerer like store verdier som de samla industriinvesteringene i landet. Det var naturlig å legge til rette for avkastning også på disse verdiene. Han setter ikke dette i sammenheng med nyliberalismen. I liberalismediskusjonen pleier det sentrale spørsmålet å være eierskap. Selv om enkelte på høyresida har tatt til ordet for å selge vannkraftresurssene ut til private, så har det i svært liten grad skjedd. Utviklingen er drevet av samfunnsøkonomisk utvikling, ikke av politisk ideologi.

AAK tok tidlig opp tanken om sammenslåing med andre Everk i Agder, Telemark og Vestfold. Fra 1996 var det vedtatt strategi. Eierformen var imidlertid et hovedproblem. Eierne (kommunene) var skeptiske til å omgjøre selskapet til AS. Da myndighetene gav fritak for dokumentavgift til energiverk som ble AS'er innen 31/12 1998, ble arbeidet forsert. Men to måneder før fristen var fremdeles to kommuner motstandere av AS. Da ble det gjort et grep, initiert av konsulent Nicolay Homme: AAK etablerte et heleid datterselskap (AustAgder Energi AS). Dermed var AS'et etablert uten dokumentavgift, samtidig som eierforholdene til AAK var uendret (og like uavklarte). Slik ble det vunnet mer tid til å finne ut av eierkonflikten.

Våren 99 ble også Arendal Energi innlemma i AS'et – mot 7,5% eierandel og 320 mill. Kroner.

Da Kristiansand Kommune bestemte at de ville selge 1/3 av KEV, ble det en sterk driver for utviklinga i heleregionen. De gikk med på å utsette salget til juli 2000, på betingelse av at det ble fusjon mellom AAK, VAE og KEV innen da.

Det største hinderet for fusjon var de uavklarte eierforholdene i VAE. DeT ble løst våren 2000 ved at Kristiansand frafalt sine eierkrav mot at 15 prosent av aksjene i det nye selskapet skulle plasseres i et Kompetnsefond for VestAgder. Dette løste floka – og 20. juni 2000 var Agder Energi en realitet.

Integrasjonen av detre selskapene ble velykka. Gjermundsen husker bare et eneste avisoppslag om en person sm var misfornøyd med hvordan han hadde kommet ut. Totalbemanningen ble redusert med 250 gjennom naturlig avgang, førtidspensjoneringer og utdanningspermisjoner.

Etter hvert ble imidlertid noe Gjermundsen kaller «personforskjeller» synlige. Direktør Krokmo vill gjerne bestemme hvem som skulle være hans etterfølger. Det ble utviklet parallelle strukturer. Til slutt var gnissingene så tydelige at ansatte reagerte. Da det ble kjent gjennom media at den påtenkte nye direktøren fikk med seg ei sluttpakke på fem milioner da han mnåtte slutte, tok eierne affære. Både direktør og styremedlemmer måtte gå.

Gjermundsen oppsummerer fusjonen som en suksess. Agder Energi ble verdsatt til 14.4 milliarder i 2000. 14 år seinere ble verdien anslått til 19.5 milliarder. I ammeperiode hadde eierne tatt ut 8,8 milliarder. «Det kan virke som at det ikke var kjempesmart av Kristiansand å selge seg ut», sier han.

Opptaket ble gjort i Arendal den 27. april 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken. Dokumentasjonsarbeidet er gjort av Bjørn Enes.