Hans Fredrik Grøvan

Hans Fredrik Grøvan var ordfører for KrF i Lyngdal fra 1995-2007, og ledet kommunen under forhandlingene og voldgiftssaken om eierforholdene i VestAgder Energiverk. Senere deltok han i fusjonsprosessen fram til etableringen av Agder Energi, der han ble leder av det første styret. Han sto i spissen for gruppa av ordførere som ønsket å sikre at aksjemajoriteten i Agder Energi ble værende i Agder. Som styremedlem var han aktiv pådriver for Agder Energis strategi «Drivkraften på Sørlandet», fram til det han betegner som noen noen forhold internt i selskapet førte til at han trakk seg i desember 2005.

I dette intervjuet forteller han først om sin bakgrunn. Han vokste opp i Kristiansand. Etter artium gikk han på Lærerakademiet og Lærerskolen i Bergen. Senere (1984-89) arbeidet han også som akademilektor på NLA. (se mer i Wikipedia). I 1990 kom han til stilling som rektor på Å Ungdomsskole. Han forteller litt om pedagogiske strømninger på 90-tallet, da han var med på å forberede ny læreplan for grunnskolen (L97). Han blir spurt om sammenhenger mellom trender i pedagogikken og tenkinga på andre samfunnsområder i 90-årene.

I 1995 ble han ordfører for KrF i Lyngdal. Hans første befatning med energiloven var striden om eierandelene i VAE. Lyngdal hadde samme syn som storkommunene i 1995, men skifta side og ble med småkommunene da voldgiftssaken kom opp våren 2000. De store argumenterte med folketallet, mens de små argumenterte med hvor kraftkildene var. Etter hvert ble det «Kristiansand mot røkla».

Etter voldgiften kom en ny bitter strid med tøft klima, der alle sto mot Kristiansand. Byen var lite raus, og mange følte at Kristiansands motivasjon for fusjon av energiverkene var at de ville selge. Men de var nok ikke forberedt på hvor steil motstanden ble mot dette. Sammen med seks andre ordførere (Grøvan/Lyngdal, Oksefjell/Kvinesdal, Austad/Bygland, Sundtoft (tidligere ordfører i Lillesand), Ljøstad/Arendal, Svenningsen/Grimstd og Leschbrand /Mandal) reiste han rundt til alle kommunene for å få alle til å gå med på å beholde aksjemajoriteten i landsdelen.

«Vi argumenterte med fornybar kraft, arbeidsplasser og kompetanse»

Samtidig reiste motparten rundt. De var representert av Frank Berg og andre eksperter som kom fra Oslo, inviterte seg selv, argumenterte med finansielle regnestykker som de fleste kunne gjennomskue – og som fortalte kommunestyremedlemmene at de ikke visste sitt eget beste, og ikke kunne drive kraftproduksjon. Det ble «eksperter mot grasrota». Enden på visa ble at selv Kristiansand ble presset til å beholde 5 prosent av aksjene og landsdelen samla beholdt majoriteten.

Grøvan mener at Lyse hadde vært en interessant eier. Noen fremtredende politikere i KrSand satte imidlertid kjepper i hjula for dem. Og dermed ble det Statkraft som fikk kjøpe.

Han ble den første styrelederen i Agder Energi, og en tilhenger av strategien «Drivkraften på Sørlandet». Han gikk inn for å bygge et diversifisert selskap med mange virksomheter, ikke minst bredbåndstutbygging slik som Lyse. Statkraft var imidlertid bare interessert i det rent industrielle, og det ble sterk strid blant eierne. Til slutt valgte Grøvan å trekke seg etter det han karakteriserer som noen forhold internt i selskapet. Etter det har Agder Energi vendt tilbake til sin kjernevirksomhet.

Agder er endret på disse årene, fra en fragmentert til en samla landsdel. Energiverksfusjonen har vært viktig i den utviklinga, det samme har bedre kommunikasjoner, jubileumsarrangementet «Sørlandet i 100», olje-/gassnæringene og Universitetet i Agder. Lyngdal brukte noen av pengene fra sine aksjesalg på et regionalt kulturhus som har blitt en møteplass og en stor suksess. Men Agder har fremdeles levekårsutfordringer. Viktigst er at tre tusen unge i landsdelen lever på trygd.

Opptaket ble gjort i Stortinget, 1. juni 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.