Lars Thue

Lars Thue er historiker som har fulgt prosessene i energisektoren i hele perioden 1990 – 2017. Han har blant annet skrevet Statkrafts historie, og siden 2006 har han arbeidet med Agder Energis historie. Våren 2018 blir den publisert under tittelen «En samlet kraft – strøm og spenning i Agder Energi 1990-2017». Han er professor emeritus ved BI. Les mer i Wikipedia.

I dette intervjuet forteller han først om sitt arbeid med Statkrafts historie. Det begynte i 1990, da Energiloven var vedtatt men ennå ikke satt i kraft. Han forteller at teknologi-interessen var eldre enn historieinteressen, han skulle egentlig bli ingeniør.

Infrastrukturhistorie har siden vært hans hovedinteresse. Han har skrevet både kraft-, post-, tele,- og kommunikasjonshistorie. I 2006 ble han spurt om å skrive ei bok om Agder Energi. De ønsket å nyansere alle skandaleoppslagene i media i forbindelse med sammenbruddet av den første strategien. Men da boka var ferdig hadde media glemt krisa. Selskapet så seg trolig lite tjent med å minne dem på gamle stridigheter, og prosjektet ble derfor stadig utvida og utsatt. Først i 2018 kommer boka ut.

Mot slutten av intervjuet beskriver han fire formative perioder i norsk energihistorie :

  • «Kraftkommunalismen» (1905-1920) – den kraftutbyggingsperioden som førte til at 55 prosent av norsk kraftforsyning er eid av kommuner.

  • «Kraftsosialismen» (1945-1960) – den perioden der Staten engasjerte seg i energisektoren.

  • «Kraftliberalismen» (1990-1996) – perioden da energiverkene ble omdannet fra forvaltning til industrielle eller kommersielle virksomheter.

Han ser nå en fjerde periode som han ikke har funnet navn på ennå, men der de to viktigste stikkordene er europeisering og klima.

På mange måter kan intervjuet fram til den oversikten sees som en fortelling om hvordan de to siste periodene har artet seg på Agder. Han mener at alle energiverkene i regionen hadde ledere som tidlig så utfordringene i den utviklinga som var i emning. Sørkraft og Interkraft var forsøk på store fusjoner: Det «sprakk» da Skiensfjorden og Vestfold trakk seg ut i 1999, men da var både ledere, mellomledere og tillitsvalgte blitt tilhengere av fusjon. Det fikk stor betydning da prosessen kom i gang igjen i 2000.

Han beskriver Kristiansands rådmann Erling Valvik som en sentral person, med langsiktige tanker om hvordan Kristiansand kunne utvikles. Han nevner Victor Norman og Helge Røed som andre premissleverandører for en strategi som han i kortversjon beskriver slik: «Lyse hoder skulle trekkes til landsdelen gjennom å bygge ut infrastruktur innen kompetanse og kultur. Det kunne realiseres gjennom å selge Kristiansands Energiverk.» Kristiansands ønske om å selge ble den faktoren som drev fram både fusjonen av energiverkene og delsalget til Statkraft.

Han beskriver perioden da Agder Energi fulgte strategien «Drivkraften på Sørlandet» mye mindre kritisk enn det som har vært vanlig etter 2006. Han minner om at både Lyse, Eidsiva og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk følger lignende strategier i dag. Eidsiva har til og med overtatt slagordet. Han ser interessante paralleller mellom «drivkraft-strategien» og Kristiansands satsing på stiftelsene Kompetansefondet og Cultiva. Det var ulike måter å bruke kraftselskapet til regional utvikling.

I dag er Agder Energi «kraftbransjens europeer», helt i spiss når det gjelder å ta del i europeisk integrasjon og grønt skifte i sektoren. Personlig er han skeptisk til om tyske interesser skal få regulatorisk makt over norske kraftressurser.

Opptaket ble gjort i Oslo 30. mai 2017. Intervjuere var Olav Wicken og Bjørn Enes.

Logg-LarsThue-30-05-2017.pdf

Lars Thue, 30. mai 2017: