Willy Grønlien

Publiseringsdato: 09.okt.2019 07:03:35

Willy Grønlien er født på Lena/Østre Toten i 1941. Mor var hjemmeværende husmor og far var smed og hovslager. Willy ble som 15 åring fristet av klassekamerater og reiste to sesonger på hvalfangst, i 1956-57 og 1957-58. Etter å ha sett bilder fra hvalfangsten, dro Willy til Hyrekontoret på Gjøvik for å reise til sjøs. I og med at Willy var 15 år, skrev foreldrene under på at det var i orden. Det var forberedelser med legeundersøkelser og gjennomføring av konfirmasjon før han etter et par måneder tok drosje til Sandefjord for å mønstre på. Om bord i kokeriet «Torshammer», ble han godt tatt imot og vist rundt. På et skip med 250 mann om bord, skulle Willy arbeide som messegutt. Det var mange ulike messer om bord; arbeidermessa, flensemessa, kokkemessa, håndverkermessa, offisermessa. Og salongen. Reisen mot Sør-Isen tok en uke. De seilte via Aruba i Vest-India og Monte Video i Uruguay før de la seg til havs når de var fremme. Spermhvalen ble skutt og pumpet opp. Deretter tok bøyebåten den inn til kokeriet hvor resten av prosessen ble gjennomført. Messelivet var travelt, tidlig opp, sent i seng. 12-timers skiftarbeid, aldri overtid. I 6 måneder er de i havet, det hendte de fikk brev fra familie, levert fra andre båter. Willy opplevde at en flenser datt i koka. Det var glatt på plan og han havnet uti. Mannskapet fikk ham opp og han lå på sjukelugaren til de kom tilbake til Sandefjord. Han ble heldigvis bra igjen og mønstret på som sliper på neste tur. Det var en pølsemaker som «tørna» og hoppet til sjøs. På Willy sin andre tur sørover fikk mange «Asia-sjuken». Da havnet mannskap med feber og slapphet på sjukelugaren. Det var vanlig å diskutere fangstkvoter om bord. De greide som oftest mer enn kvoten på 80.000 fat, og det var også ok. Det hendte at de opplevde «hvalsjuken». Da var det ingen hval å få og lite og gjøre. På Kapp Verde «kingset» Willy bort margarinspann og tekanne og fikk bananer i retur. Flere hadde ofte lettere bagasje når de kom hjem enn det de hadde når de tro ut. Etter andre turen hadde han tjent kr. 4001.-. Til sammenligning kostet en motorsykkel den gangen ca. 3000.-. Når Willy kom hjem fra sine to sesonger på sjøen, startet han på yrkesskolen, på linjen jern og metall. Han startet som montørlærling på fjernkabelavdelinga på Telegrafverket (Telenor) og videre arbeidet han som automattekniker der til han gikk av med pensjon. Han har i sitt voksne liv giftet seg og fått fire unger, samt bodd på Elverum og Kongsberg.

Opptak 22.september 2019 - Norsk Utvandrermuseum Intervjuer: Alex Fredsvik Logg: Barbro Matre

Stikkord om innhaldet i intervjuet:

(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.

Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:

https://vimeo.com/227415646#t=2h39m15s ) .