Hjørdis hagen

Hjørdis Hagen

Intervju 3.juni 2022

Født Hjørdis Jakobsen, 1930, født på Mo.

.46 Anna mor fikk dra til Bodø og lærte hustell og lærte sy. Faren Axel Jakobsen fra Hemnesberget. Bestemor og bestemor var i Bodø og deltok i bygging av Nordlandssykehuset.

2.50 Kom til Mo og hadde bygd hus i Toranes. Faren 19 år da faren døde. 1910. Bestefar byggmester og far opplært i snekkeri. Da Hjørdis ble født hadde faren verksted i Toranes. Flyttet det til Vika. Var spesialist på trapper. Vokste opp der med søster og foreldre og inntil hun giftet seg.

6.45 Da jernbanen kom ble huset revet ogde fikk nytt hus. Ett hus ble flyttet.

8.00 Faren hadde lange arbeidsdager. Moren sydde , strikket og gjorde husarbeid.

8.40 Fikk vatn innlagt i 1937. Lettere for moren. Da Hjørdis sto opp for å gå på skolen hadde moren allerede vasket klær.

10.00 Folkeskolen på Mo. Da hun skulle lære engelsk ble dette erstattet med tysk da krigen kom i 1940. Da flyktet familien til Plurdalen.

11.30 Da krigshandlingen var slutt kom de tilbake.

11,50 Flott offiser som snakket utmerket norsk kom og sa de skulle beslaglegge 1.etasje. Bodde der i 5 år. Bodde «i lag». Måtte få åpnet porten for å gå på do. De ble godt kjent med tyskerne, visste navn på ungene deres osv. Snakket tysk hele dagen.

13.20 Hj syk og måtte opereres. Dr.Lind rekvirerte tysk ambulanse til Hemnesberget med ambulansen. Ranis. Foreldre med. Deretter fra Hemnes til Elsfjord. Kunne ikke få sykekurven under dekk. 20 minus. Fikk lungebetennelse. Ny ambulanse i Elsfjord til Mosjøen. Røntgen på tysk lasarett på Nyrud. Lå der i 7 uker. Moren lå på Halsøy hos søster.

17.45 Tyskerne minela området i skrekk for engelskmennene. Moren fikk flytte inn på sykehuset. Ryktene gikk på Mo om at hun var død.

19.20 Fikk dra heim med buss over Korgfjellet.

1930 Veldig nært forhold til tyskerne. Mye våpen i huset. Begynte å brevveksle med søster til en av dem. Har aldri vært redd tyskerne. En gang forsvant et papir fra tyskerne og de ble redd for razzia. Faren kastet da sitt gevær i sjøen.

22.30 Skolegang. Folkeskolen kom ikke i gang. Den var okkupert. Trange kår. Fikk flytte inn i Mo Folkeskolen etter krigen. Begynte på realskolen i 1945. Skolepenger. Framhaldsskolen for de som ikke hadde råd eller bestemt seg. Store klasser, ca 30 stk. Da var «jernbaneungene» kommet. Noen kom fra øyene og bodde på hybel.

26.30 Vedtak om bygging av jernbanen 1946. Var i Trondheim da. Jubel over vedtaket. Skjønte ikke helt hva det betydde. Ble store forandringer. Mange flyttet inn i tyskerbrakker.

29.00 1947 - Ble grønnruss etter realskolen. Tale på torget. Ett kull hadde vært russ året før. Krigen gjorde folk lik. Realskolen i Leningrad. Handelsskolen/Handelsgymnas i Gorkij. Navn etter russefangene. Stor tilstrømming av ungdom fra andre steder i Nord Norge som bodde på hybel. Fant lik etter russefange som hadde ligget død lenge under brakka.

34.00 Begynte på Handelsgym. Ikke mange fra Mo, ca 4. Ingen selvfølge å gå der. Kom fra hele landsdelen. (Ved 25 årsjubileet fortalte en som kom fra Lofoten at de hadde en lærer der som fortalte om skolen på Mo. Syklet til Mo. Direktør Haave. Arne syklet heim og tok realskoleeksamen samtidig som Handelsgym.)

37.30 Hvorfor kom handelsgym til Mo i 1945? Direktør Haave. Initiativ. Opprinnelig var det ikke mange Moværinger som gikk der. Har jubilert mange gang.

40.00 1949 Handelsgym nedlagt. Gikk på siste kull, de etter måtte ta siste år sørafor. Erling Lange ordfører som ikke ville ha handelsgym. Kvitsnipp!

41.00 Dro da på sykkeltur til Danmark og fikk jobb på jernverket på materialkontoret til høsten. 420 kr/mnd . Ble aldri med til gulbygget, var i tyskerbrakke. Ble tegnet av Einarsson. Lite miljø, få ansatte på merkantil. Kom folk fra hele landet, andre dialekter.

47.00 Søkte seg til kommunen. Begynte hos kemneren. Kommunelokalet i Strandgata der sentraladm. satt der. Erling Moe, Rydså, Helge Nerdal i kontorfellessakpet. Arne Arntsen sjef og hadde lite kott. Helge dro til Oslo for videre utdanning. Den indonesiske Charge d’Affair var på Mo og øverste leder i kommunen kunne ikke engelsk så Hjørdis måtte være tolk. Hyggelig mann. Ringte jernverket og i drosje dit med tolken. Fikk takkebrev. Var 10 år i kommunen som kasserer. Betalte ut lønn, barnetrygd mm. Periode 1950 – 1960.

54.00 Bare mor som kunne ta ut barnetrygd. For noen eneste inntekt.

55.20 Gamle kommunelokalet, hull i rør mellom kontorene. Skitlukt i trappa fra toalettet.

57.00 Anna Ås hadde biblioteket i et skap på kontoret. Leverte ut en dag i uka.

58.00 Vaktmesteren hentet lønningene for lærerne. 1953 flyttet inn i 2.etasje i Rana Bladgården med første heis på Mo, og Hj var der de siste 2 årene i kommunen. Pulverkaffe ble rørt ut i varmtvann fra badet. Hadde det som grever! RB hadde 1.etasje og kommunen 2. og 3.etasje.

1.00 Spesiell plass i et glassbur der lønn ble utlevert. Pulten måtte heves for å slippe å heve armen (ble sykemeldt lenge pga skulderen).

1.01 Jernverket. Det kom masse folk på Mo. Gikk på dørene hvert år, på kveldstid, for å telle folk. I Blåbærveien bodde de som ikke hadde familier her. Var vanskelig å treffe noen heime der pga skiftarbeid.

1.04 Stiftet familie 1953. Fikk 2 barn 1954 og 1959. Traff mannen på Mo. Hadde jobb som medførte leilighet på Stormyra sammen med bare innflyttere. Mannen var med og bygde kraftlinjer. Mannen hadde jeep som var uvillig til å starte om morgenen.

1.06 1960. Mannen ble ledningsmester på Innsetverkene og flyttet til Bjerkvik. Ble spurt om å bli lærer da de sto uten lærer. Sa ja, ansatte hushjelp. Skole 3. og 5.klasse. Gikk bra, men ikke fast. Bare erstatningslærer.

1.10 Flyttet til Gjøvik da mannen fikk samme jobb der. Bodde i et «avhøl». Hjalp nyinnflyttere med å sette opp senger. Forskjellig kultur. Fikk jobb hos Mustad fabrikker. Eksport av fiskekroker til verdensmarkedet. Mest interessante jobb jeg har hatt. Fakturerte og administrerte. Hadde stor tillit.

1.16 Opptatt av kvinners muligheter og lønn. Ingen kvinner fikk normert stilling i kommunen. Opplevde å bli forbigått av en mann med lavere kvalifikasjoner.

1.18 1974 Kom til Mo og fikk jobb i kommunen på Mo etter skilsmisse. Med sønnen. Datteren ble igjen. Voksen. Kort tid deretter fikk hun jobb i banken. Mo Sparebank i kassen først. Fikk videreutdannelse, begynte på Bankakademiet. Deretter Eiendomsmeglerskolen. Var nesten ikke eiendomsmeglere i Nord Norge. Kø ifm utbetaling av lønn. Tellepenger – forklaring. God service fra banken, banksjef Odd Loe.

1.28 Veksling av utenlandske penger. Kurser måtte følges med. Spesielt finner.

1.29 Da hun kom i 1974 – hvordan oppfattet hun Mo da? Hadde nettverk på Mo, men folk hadde et annet liv enn da hun dro. Hadde gamle venner, men store endringer. Fikk leilighet i huset til foreldrene (huset ble revet i 1982, pga bygging av ny vei. Fikk erstatningssum). Kjøpte tomt hos kommunen og bygde hus. Byggmester Karlsen. 1981 flyttet inn. Sønnen bor også der.

1.35 Datteren Mari født i 1954. Gikk skole sørafor. Bodde i Trondheim lenge og utdannet seg innen scenekunst. Kom til Mo og begynte på Nordland Teater. Hadde stort nettverk. Fikk kreft og døde 2010.

1.37 Yrke som eiendomsmegler. Ble bedt om å starte eiendomsformidling i banken. Påtok meg store oppgaver. Før gikk det bekjentskaper/jungeltelegraf. Uten noen juridiske forpliktelser. Bare hun som jobbet med dette. Jobbet seg i hjel… Fikk ansatt ei til. Ukjent yrke, ikke lett å få noen. Speko firma. Arbeidet der til hun var 67 år i 1997. Da var det bedre arbeidsforhold.

1.43 Godt å slutte selv om de drev firmaet som om det var en egen bedrift. Gikk i ett.

1.45 Pensjonist. Skaff dere unge venner. Har vært heldig og deltar i pensjonistforening i banken og Rebeccalosjen. Er på Facebook og alt har hun lært seg selv. Veldig nyttig å være der du kan spørre om hva du vil!

1.51 i 1937 springvatn innlagt. I Toraneset, ble lagt rør i hele gata.