arv på reise
Arv på reise: Spellemann fra Ingenstad
Dette er et forprosjekt under arbeid høsten 2024. Materialet som produseres under forprosjektet blir publisert seinere. Utdrag fra materialet ble publisert under Hilmarfestivalen 2024, i forbindelse med prosjektpresentasjon 7. november. Kontaktperson for prosjektet er Ely Navarro i Hilmarfestivalen - epost elizabeth@hilmarfestivalen.no
Prosjektsammendrag:
Hilmarfestivalen, Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans og Midtnorsk fortellerforum
med samarbeidspartnere søker herved om tilskudd til et prosjekt for å organisere en større
forsknings- og formidlingssatsning på de reisendes bidrag til den norske felleskulturen fram
mot nasjonaljubileet i 2030. Vårt ønske er både å starte opp en slik satsning i Trøndelag med
fokus på musikkliv og dans, men samtidig ønsker vi å bruke dette prosjektet til å utvide både
kulturarvsfokuset og samarbeidsgruppen.
Prosjektmål, utdyping:
Prosjektet skal synliggjøre, styrke og videreføre kulturen gjennom kanalene til alle
samarbeidspartnere, og under arrangement under Hilmarfestivalen. Prosjektgruppen har til
hensikt å mobilisere en fag- og institusjonell satsning på de reisende i Trøndelag.
Prosjektgruppa ønsker også å arbeide for å inkludere flere relevante institusjoner og
enkeltaktører i arbeidet, som kan ta ansvar for, delta i arbeidet med, eller gi råd til
utviklingen av en eller flere tematiske satsninger. I tillegg skal man i prosjektperioden utvikle
en felles overbygging for arbeidet som en synliggjøringsstrategi for denne særlige
satsningen. Prosjektperioden skal resultere i en eller flere ferdige dokumentasjoner på
arbeidet.
Målgruppe:
Vi vil arbeide for å inkludere relevante institusjoner og enkeltaktører målrettet. Mary
Barthelemy er et godt eksempel på en som har høy kompetanse. Svein Karlsen, sønn av
brorsønn til Hilmar Alexandersen, Charles Karlsen som selv var felespiller har vi vært i dialog
med. Daniel Johansen er førsteamanuensis ved institutt for arkitektur og teknologi, NTNU og
har i mange år arbeidet med urfolk og nasjonale minoriteters kulturarv i Norge.
Representanter for ledelsen i Taternes Landsforbund har i tillegg sagt seg villig til å sitte i en
styringsgruppe for prosjektet. Gjennom intervju, innsamling av fortellinger, og arkivstudier
ønsker prosjektgruppen å kartlegge og formidle de reisendes påvirkning på norsk musikkliv
og dans.
Prosjektbeskrivelse:
Dette prosjektets arbeidshypotese er at de reisende har spilt en langt større rolle i
utviklingen av det vi i dag kaller den norske folkemusikken, enn det man allment har forstått
utenfor ekspertmiljøene. Tittelen på prosjektet er hentet fra en omtale av den legendariske
reisende spellemannen Karl Johansen Rosenberg, også kalt «Fant-Karl fra Ingenstad» som
levde i overgangen mellom 1700- og 1800-tallet.
I fortidens Norge hadde mange av de folkene vi i dag betegner som nasjonale minoriteter
faste oppgaver i samfunnet. Dette kunne være tradisjonsbestemte yrker, eller tjenester som
man tilbød og som kunne kombineres med en reisende livstil. For eksempel virket de som
kalles reisende, tatere og romanifolk både som metallarbeidere, omfarshandlere,
hestehandlere og hestedoktorer. Mange av kvinnene solgte også helsetjenester rettet mot
både dyr og mennesker, og drev også med småhandel. En annen spesialisert tjeneste som
mange reisende utførte, om de mestret et musikkinstrument, var som spellemenn/musikere.
Fra 1600- til 1800-tallet var musikkutøvelse en privilegiestyrt virksomhet. Såkalte
stadsmusikanter fikk kongelig enerett på offentlig framførelse av musikk i en kjøpstad og i
det omlandet hvor denne kjøpstaden hadde handels- og håndverksmonopol.
Stadsmusikantene brukte rettsvesenet flittig til å slå hardt ned på upriviligerte spellemenn
som forsøkte å gå dem i næringen innenfor deres monopolsoner.
De reisende kunne, på grunn av sitt levesett, til en viss grad leve på siden av myndighetenes
kontroll. Ikke bare var de jevnt på reisefot på kryss og tvers i Norge, men reiserutene deres
krysset også grensen inn til Sverige. Mange livnærte seg rimelig bekymringsløst som
spellemenn langs reiserutene sine, og var like fort ute av distriktene de nettopp hadde spilt i
som de hadde kommet til dem. Slik klarte de å gå rundt de saktegående
kontrollmekanismene til privilegiesystemet. På grunn av dette er begrepet «fante-vals» noe
man finner igjen i folkemusikk over hele landet, som betegnelse på en vals komponert av en
omreisende spellemann av reisende-slekt.
Reisende spellemenn bidro til å spre melodier og musikalske tradisjoner mellom distrikter i
hele landet. I løpet av hundreårene kan denne omreisende musikkvirksomheten ha vært en
vesentlig bidragsyter til å etablere en felles musikalsk kanon for Norge. På den andre siden
bidro reisevirksomheten mellom byer og distrikter fra nord til sør, og øst til vest, til å spre
impulser fra utlandet til distriktene. Dette var ofte ikke tradisjonell romanimusikk, men
tidens mest moderne musikkformer som for eksempel vals og reinlender. Man kan slik sett
snakke om to musikktradisjoner knyttet til reisende spellemenn, hvor det ene er
bearbeidingen av fortidig akustisk popmusikk, og hvor det andre er de særegne melodiene
og sangene som ble brukt internt rundt bålet eller mens man var på reise.
Tilknyttet Hilmar-stiftinga på Steinkjer drives Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans.
På grunn av den historiske tradisjonen stiftinga og Hilmarfestivalen står i, og grunnet
formålet til senteret, ønsker vi å etablere en fast forsknings- og formidlingssatsning knyttet
til de reisendes bidrag til skapelsen av den norske folkemusikken.
En forsker som har arbeidet mye med denne tematikken i Norge er Mary Barthelemy som er
bosatt på Røros. Med utgangspunkt i hennes kompetanse og arbeid ønsker Midtnorsk senter
for folkemusikk og folkedans å utarbeide et prosjekt som skal utarbeide rammeverket for et
slikt kartleggingsarbeid.
Brorsønn til Hilmar, Charles Karlsen som selv var felespiller, la ned mye tid og krefter på
kartlegging og registrering av lokal musikktradisjon, heri registrering og opptak av den
musikken som på Steinkjer ble slått inn på de mange rullene til Steinkjerpositivene. Hans
sønn, Svein Karlsen, har sagt seg villig til å delta i dette arbeidet. Svein står i en
familietradisjon hvor tradisjonsmusikken har hatt stor betydning i flere ledd.
Daniel Johansen er førsteamanuensis ved institutt for arkitektur og teknologi, NTNU og har i
mange år arbeidet med urfolk og nasjonale minoriteters kulturarv i Norge. Han har også sagt
seg villig til å sitte i en prosjekt- eller referansegruppe for prosjektet.
Representanter for ledelsen i Taternes Landsforbund har i tillegg sagt seg villig til å sitte i en
styringsgruppe for prosjektet.
Vi vil i tillegg gjennomføre fire publikumsarrangement i løpet av prosjektperioden, knyttet til
den årlige Hilmarfestivalen på Steinkjer. Det skal være ett årlig arrangement med fokus på
fortellinger om reisende musikkutøvere, og ett konsertarrangement med fokus på
folkemusikk skapt av reisende. Prosjektet vil også bruke den immaterielle kulturarvsformen
fortelling som metode. Dette både når det gjelder innsamling av historier og formidling og
sammenstilling av funn.
Arbeidet med prosjektet vil formidles jevnlig på nettsidene til Hilmarfestivalen og Midtnorsk
senter for folkemusikk og folkedans, Midtnorsk fortellerforum, samt gjennom sosiale
medier.
Sluttproduktet skal være en ferdig organisert prosjektplan med kvalitetssikret metode, en
etablert ressurs- og informantgruppe, et bredere fagnettverk, flere prosjektpartnere og en
finansieringsplan for det videre arbeidet med flere partnere. Dersom Kulturrådet ønsker
ytterligere utdyping av prosjektets organisering og formål kan det ettersendes.
iNTERVJUGUIDE

MAL FOR SAMTYKKE

PROSJEKTSKILDRING
