arv på reise 

Prosjektsammendrag:

Hilmarfestivalen, Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans og Midtnorsk fortellerforum

med samarbeidspartnere søker herved om tilskudd til et prosjekt for å organisere en større

forsknings- og formidlingssatsning på de reisendes bidrag til den norske felleskulturen fram

mot nasjonaljubileet i 2030. Vårt ønske er både å starte opp en slik satsning i Trøndelag med

fokus på musikkliv og dans, men samtidig ønsker vi å bruke dette prosjektet til å utvide både

kulturarvsfokuset og samarbeidsgruppen.

Prosjektmål, utdyping:

Prosjektet skal synliggjøre, styrke og videreføre kulturen gjennom kanalene til alle

samarbeidspartnere, og under arrangement under Hilmarfestivalen. Prosjektgruppen har til

hensikt å mobilisere en fag- og institusjonell satsning på de reisende i Trøndelag.

Prosjektgruppa ønsker også å arbeide for å inkludere flere relevante institusjoner og

enkeltaktører i arbeidet, som kan ta ansvar for, delta i arbeidet med, eller gi råd til

utviklingen av en eller flere tematiske satsninger. I tillegg skal man i prosjektperioden utvikle

en felles overbygging for arbeidet som en synliggjøringsstrategi for denne særlige

satsningen. Prosjektperioden skal resultere i en eller flere ferdige dokumentasjoner på

arbeidet.

Målgruppe:

Vi vil arbeide for å inkludere relevante institusjoner og enkeltaktører målrettet. Mary

Barthelemy er et godt eksempel på en som har høy kompetanse. Svein Karlsen, sønn av

brorsønn til Hilmar Alexandersen, Charles Karlsen som selv var felespiller har vi vært i dialog

med. Daniel Johansen er førsteamanuensis ved institutt for arkitektur og teknologi, NTNU og

har i mange år arbeidet med urfolk og nasjonale minoriteters kulturarv i Norge.

Representanter for ledelsen i Taternes Landsforbund har i tillegg sagt seg villig til å sitte i en

styringsgruppe for prosjektet. Gjennom intervju, innsamling av fortellinger, og arkivstudier

ønsker prosjektgruppen å kartlegge og formidle de reisendes påvirkning på norsk musikkliv

og dans.

Prosjektbeskrivelse:

Dette prosjektets arbeidshypotese er at de reisende har spilt en langt større rolle i

utviklingen av det vi i dag kaller den norske folkemusikken, enn det man allment har forstått

utenfor ekspertmiljøene. Tittelen på prosjektet er hentet fra en omtale av den legendariske

reisende spellemannen Karl Johansen Rosenberg, også kalt «Fant-Karl fra Ingenstad» som

levde i overgangen mellom 1700- og 1800-tallet.

I fortidens Norge hadde mange av de folkene vi i dag betegner som nasjonale minoriteter

faste oppgaver i samfunnet. Dette kunne være tradisjonsbestemte yrker, eller tjenester som

man tilbød og som kunne kombineres med en reisende livstil. For eksempel virket de som

kalles reisende, tatere og romanifolk både som metallarbeidere, omfarshandlere,

hestehandlere og hestedoktorer. Mange av kvinnene solgte også helsetjenester rettet mot

både dyr og mennesker, og drev også med småhandel. En annen spesialisert tjeneste som

mange reisende utførte, om de mestret et musikkinstrument, var som spellemenn/musikere.

Fra 1600- til 1800-tallet var musikkutøvelse en privilegiestyrt virksomhet. Såkalte

stadsmusikanter fikk kongelig enerett på offentlig framførelse av musikk i en kjøpstad og i

det omlandet hvor denne kjøpstaden hadde handels- og håndverksmonopol.

Stadsmusikantene brukte rettsvesenet flittig til å slå hardt ned på upriviligerte spellemenn

som forsøkte å gå dem i næringen innenfor deres monopolsoner.

De reisende kunne, på grunn av sitt levesett, til en viss grad leve på siden av myndighetenes

kontroll. Ikke bare var de jevnt på reisefot på kryss og tvers i Norge, men reiserutene deres

krysset også grensen inn til Sverige. Mange livnærte seg rimelig bekymringsløst som

spellemenn langs reiserutene sine, og var like fort ute av distriktene de nettopp hadde spilt i

som de hadde kommet til dem. Slik klarte de å gå rundt de saktegående

kontrollmekanismene til privilegiesystemet. På grunn av dette er begrepet «fante-vals» noe

man finner igjen i folkemusikk over hele landet, som betegnelse på en vals komponert av en

omreisende spellemann av reisende-slekt.

Reisende spellemenn bidro til å spre melodier og musikalske tradisjoner mellom distrikter i

hele landet. I løpet av hundreårene kan denne omreisende musikkvirksomheten ha vært en

vesentlig bidragsyter til å etablere en felles musikalsk kanon for Norge. På den andre siden

bidro reisevirksomheten mellom byer og distrikter fra nord til sør, og øst til vest, til å spre

impulser fra utlandet til distriktene. Dette var ofte ikke tradisjonell romanimusikk, men

tidens mest moderne musikkformer som for eksempel vals og reinlender. Man kan slik sett

snakke om to musikktradisjoner knyttet til reisende spellemenn, hvor det ene er

bearbeidingen av fortidig akustisk popmusikk, og hvor det andre er de særegne melodiene

og sangene som ble brukt internt rundt bålet eller mens man var på reise.

Tilknyttet Hilmar-stiftinga på Steinkjer drives Midtnorsk senter for folkemusikk og folkedans.

På grunn av den historiske tradisjonen stiftinga og Hilmarfestivalen står i, og grunnet

formålet til senteret, ønsker vi å etablere en fast forsknings- og formidlingssatsning knyttet

til de reisendes bidrag til skapelsen av den norske folkemusikken.

En forsker som har arbeidet mye med denne tematikken i Norge er Mary Barthelemy som er

bosatt på Røros. Med utgangspunkt i hennes kompetanse og arbeid ønsker Midtnorsk senter

for folkemusikk og folkedans å utarbeide et prosjekt som skal utarbeide rammeverket for et

slikt kartleggingsarbeid.

Brorsønn til Hilmar, Charles Karlsen som selv var felespiller, la ned mye tid og krefter på

kartlegging og registrering av lokal musikktradisjon, heri registrering og opptak av den

musikken som på Steinkjer ble slått inn på de mange rullene til Steinkjerpositivene. Hans

sønn, Svein Karlsen, har sagt seg villig til å delta i dette arbeidet. Svein står i en

familietradisjon hvor tradisjonsmusikken har hatt stor betydning i flere ledd.

Daniel Johansen er førsteamanuensis ved institutt for arkitektur og teknologi, NTNU og har i

mange år arbeidet med urfolk og nasjonale minoriteters kulturarv i Norge. Han har også sagt

seg villig til å sitte i en prosjekt- eller referansegruppe for prosjektet.

Representanter for ledelsen i Taternes Landsforbund har i tillegg sagt seg villig til å sitte i en

styringsgruppe for prosjektet.

Vi vil i tillegg gjennomføre fire publikumsarrangement i løpet av prosjektperioden, knyttet til

den årlige Hilmarfestivalen på Steinkjer. Det skal være ett årlig arrangement med fokus på

fortellinger om reisende musikkutøvere, og ett konsertarrangement med fokus på

folkemusikk skapt av reisende. Prosjektet vil også bruke den immaterielle kulturarvsformen

fortelling som metode. Dette både når det gjelder innsamling av historier og formidling og

sammenstilling av funn.

Arbeidet med prosjektet vil formidles jevnlig på nettsidene til Hilmarfestivalen og Midtnorsk

senter for folkemusikk og folkedans, Midtnorsk fortellerforum, samt gjennom sosiale

medier.

Sluttproduktet skal være en ferdig organisert prosjektplan med kvalitetssikret metode, en

etablert ressurs- og informantgruppe, et bredere fagnettverk, flere prosjektpartnere og en

finansieringsplan for det videre arbeidet med flere partnere. Dersom Kulturrådet ønsker

ytterligere utdyping av prosjektets organisering og formål kan det ettersendes.