Førsteutkast – Muntlig verftshistorie 

Som et første utkast har jeg og Bjørn sett på et intervju av Egil Hansen Røstvær. Egil var på båt før han begynte på konstruksjonskontoret ved Bergens Mekaniske Verksteder – Skipsbyggeriet i 1975. På den tiden var norsk skipsbyggingsindustri på høyden sysselsettingsmessig, samtidig som verftene merket sterk utenlandsk konkurranse, spesielt fra japanske verft. Oppdrag for offshore aktivitet i Nordsjøen ble et alternativt marked, og BMV ble etter hvert mer omstilt mot denne virksomheten, ved konstruksjon og bygging av moduler til oljevirksomheten. Intervjuene kan sees i sin helhet her: https://www.memoar.no/sjoefart/roestvaer

Intervjuet er delt i to deler. Begge ble gjennomført i 2017, altså lenge før dette prosjektet. Likevel, det har vist seg å være et godt intervju for å «prøve» metoden vår, emneordene og den overordnende problemstillingen. Det er særlig det andre intervjuet som er aktuelt for vår tematikk, men samtidig er det viktig å få med all «bakgrunnsinformasjonen». Ikke bare vil det hjelpe fortelleren, eller informanten, å reflektere om hvordan en slik bakgrunn kan hjelpe når en arbeider i verft, men også for oss å plukke opp på slike tråder og utforske videre. Dette er en standard intervjuteknikk. Dessuten, vårt håp og ønske er at kildematerialet vi skaper gjennom å intervjue er at de skal lagres og benyttes i andre prosjekter, det er også en grunn til at vi gjennomfører såkalte livsløpsintervjuer. 

I «verftsperioden» begynte Røstvær på tegnekontoret på BMV Solheimsviken. I førstninga tegnet han ut detaljtegninger i målestokk 1:10 som senere så ble brukt av platearbeidere til å brenne ut og sveise sammen moduler som så atter senere ble brakt ombord i nybygg (eller ombyggingsprosjekter.) Han nevner at hans bakgrunn på sjøen var noe som hjalp han på land. Senere fikk han slippe til med selvstendig konstruksjonsarbeid, der han tegna løsninger - han nevnte særlig fallreps-løsningen på et kystvaktskip. 

Enda senere - da BMV begynte å ta oppdrag fra offshoreindustrien, fortsatte han med konstruksjonsarbeid. Men siden både myndighetskrav og kundekrav var betydelig strengere enn det som hadde vært vanlig i skipsbyggingsindustrien, forandret arbeidsorganiseringen seg ganske raskt i retning mer spesialisering og mer komplekse utviklings- og produksjonslinjer. Arbeidet ble også mer internasjonalisert, både samarbeid og konkurranse med utenlandske bedrifter ble vanligere. Det tvang det seg fram nye arbeidsmåter og stadig mer spesialisering. Røstværs vei i det “produksjonslandskapet” som vokste fram ble på hovedfeltet teknisk sikkerhet. Etter hvert som dette feltet vokste i størrelse og kompleksitet, spesialiserte han seg videre innen overflatebehandling, brannsikkerhet og etter hvert organiserte Helse- miljø og sikkerhetsarbeidet. 

Han har interessante refleksjoner om arbeidskultur i ulike land og bedrifter, og han har refleksjoner om sammenhengen mellom sjøfartshistorie og verfts/leverandørindustriens historie. Mot slutten av andre intervju sier han at “petroleumshistorien har vokst ut av sjøfartshistorien”