Fredrik Müller

Da Fredrik hørte om pandemien i slutten av 2019/begynnelsen av 2020, var det stor fortsatt usikkerhet knyttet til hvordan viruset ville utvikle seg, og Fredrik forteller at de ikke hadde noe særlig beredskapssystemer på plass. Først i februar ble det bestilt av Helse sør øst, og Fredrik med avdelingen måtte bygge et nytt laboratorium hvor de kunne ta imot og prosessere flere tusen prøver i døgnet. Dette medførte en stor endring i de ansatte sin arbeidshverdag da arbeidspresset økte i takt med antall prøver, og det ble derfor ansatt flere samtidig som åpningstidene ble utvidet fra en vanlig arbeidsdag, til å fungere døgnet rundt. Samtidig som dette skjedde begynte også media å banke oftere på døra, og Fredrik forteller at mer og mer tid måtte bli satt av til også det. 

Av utfordringer i pandemien trekker Fredrik frem at det var mangel på ulike plastartikler og smittevernsutstyr spesielt i begynnelsen. I tillegg til dette ble det også fort tydelig at IKT systemene til sykehuset ikke var moderne nok til å kunne fungere på en effektiv måte i smitteoppsporing og -registrering. I påsken 2020 fikk heldigvis IKT avdelingen laget et nytt system som bidro til å digitalisere kommunikasjonen mellom Oslo kommune og universitetssykehuset, men dette er altså ikke et nasjonal program enda. Det betyr at andre steder vil de fortsatt være nødt til å registrere en del informasjon manuelt og per telefon. Dette tar naturligvis både lenger tid, og koster mer i menneskelige ressurser. 

Om fremtiden sier Fredrik at det vil komme flere pandemier, men det er umulig å vite når, hva eller hvor kraftig det vil være. Mest sannsynlig vil det være et virus, men han håper at med det vi har vært igjennom nå, så kan vi ta med oss en del lærdom og forhåpentligvis slå ned viruset raskere neste gang. Den nye vaksineteknologien som er tatt i bruk i denne pandemien vil forhåpentligvis også kunne bidra inn mot dette, da det vil gjøre det enklere å gjøre små endringer i vaksinen for å tilpasse den eventuelle nye varianter. 

Selv om det har vært en krevende pandemi for oss alle, har det også kommet flere positive ting ut av den. For det første har det ført til nye samarbeid på tvers av avdelinger og fagfelt (nevrologer og fødselsleger blant annet), noe Fredrik beskriver som utelukkende positivt. Ulike koronastudier som ble lansert allerede i fjor er eksempler på gode samarbeid, men Fredrik etterlyser å få på plass raskere rutiner for å søke om finansiering til forskning innen neste gang det er nødvendig å handle like raskt. Samtidig håper han at de gode samarbeidene kan bli med videre. 

For å komme tilbake til normalen så er vi nødt til å få vaksinert flere mennesker på verdensbasis, forteller Fredrik. Dersom det er grupper i verden som forbli uvaksinerte, vil det kunne oppstå ulike varianter av viruset som vil kunne være skadelig for hele verden om det blir spredt. Da må vi finne en ny vaksine, og pandemien fortsetter. Det er derfor utrolig viktig å få på plass internasjonale samarbeidsavtaler, men det er klart dette er utfordrende - av mange ulike grunner. 

Det Fredrik kommer til å huske best er det voldsomme trykket på antall tester de har gjennomført i det nye laboratoriet sitt. Avdelingen har gått fra bare et par hundre til 5-10.000 tester hver dag. Det er en god ting at vi har blitt mer oppmerksomme på infeksjoner og beredskap, og at befolkningen generelt har lært såpass mye om smittevern som vi har  gjort dette året. Det er interessant å se at det har vært langt færre infeksjoner det siste året, og i tillegg er det mange andre sykdommer som også har vært mindre synlige. I fremtiden blir det spennende å se hva slags sammenheng det finnes der.