Alf Eivind Ljøstad

Alf-Eivind Ljøstad er tidligere skolemann, og har virket som lærer, rektor, skolesjef, ass fylkesskolesjef og ass utdanningsdirektør. Han har hatt arbeidsforhold både i kommune, fylkeskommune og stat. Han har vært fylkespolitiker i Aust-Agder i 14 år og vært lokalpolitiker for Kristelige Folkeparti i Arendal. Han var ordfører i perioden 1999 til 2003.

I dette intervjuet reflekterer han først litt om Agderrådet. Han syntes det var en god idé, selv om han også forstår at fylkestingene reagerte på at det ble etablert et «konkurrerende» organ.

Sammenslåinger er alltid kompliserte prosesser. Han er innom både fylkessammenslåing, kommunesammenslåinger, høgskole- og sykehusfusjonene som prega hans år i po0litikken. Den første større slik prosess han deltok i , var sammenslåingen av seks høgskoleutdanninger på Sørlandet til Høgskolen i Agder. (Agder Distriktshøgskole, Agder Ingeniør og Distriktshøgskole, Agder Musikkkonservatorium, Krisiansand Sykepleiehøgskole, Arendal Sykepleiehøgskole og Kristiansand Lærerhøgskole).

Den neste var energiverksaken. Fusjoneringen av Arendal Kraftverk og AustAgder Kraftverk var han ikke selv delaktig i - «Det var før min tid – jeg mottok bare pengene». Det skjeddei nødsåra etter kommunesammenslåinga i 1992. Kommuneøkonomien var så dårlig at de måtte slå ut gatelysene på nattestid. I dag vedgår han at det var en symbolhandling som måtte til for å få flertall for eiendomsskatt.

Det største savnet da han overtok som ordfører i 1999, var mangelen på et kulturhus. Kommunen var ennå i et økonomisk uføre etter sammenslåinga, og andre oppgaver sto foran kulturen da spørsmålet om fusjon og seinere delvis salg av energiverket kom opp.

Han husker ikke detaljene av hvordan saken kom opp, men det var en forståelse av at de tre E-verkene på Sørlandet ikke kunne klare seg hver for seg. De ble slått sammen, og da ønsket selskapet inn en kommersiell aktør. Dermed kom salgspørsmålet opp.

Mange kommuner var i samme situasjon som Arendal, og da Kristiansand meldte at de ville selge seg ut, ble mange andre interessert i det samme. Ljøstad tok da initiativet til et møte for å advare mot at flertallet av aksjene ble solgt ut av landsdelen. Han fikk politisk støtte for at Arendal om nødvendig skulle beholde alle sine aksjer i Agder Energi. Slik kom Arendal i førersetet for den striden som fulgte.

Sammen med Hans Fredrik Grøvan og ei referansegruppe oppnevnt at eierkommunene, reiste han rundt og advarte mot å gi fra seg aksjemajoriteten. Hadde Statkraft fått kjøpe mer enn 50%, er han sikker på at de viller ha flyttet det meste av virksomhetene ut av landsdelen. Fædrelandsvenne ble en aktiv støttespiller i den striden - «Daværende redaktør Finn Holmer Hoven ble glad i osst»

Det endte med at aksjemajoriteten ble bevart - og at også Arendal kunne selge noen av sine aksjer. Dermed fikk de handlefrihet til å bygge Kulturhuset.

Eiermøtene som ble vanlige under fusjons- og salgsprosessen, har fortsatt som en struktur ved siden av styret i Agder Energi. Han forteller at strategien som ble kjent under slagordet «Drivkraften på Sørlandet» hørte under styret, slik at han selv og eiermøtene bare hadde den til orientering.

Mot slutten av intervjuet blir han bedt om å fortelle litt fra sin egen oppvekst i industribygda Eydehavn, som ble reist av navnefaren Sam. Eyde i 1913. Han gir svært rosende omtale både av Eyde, oppvekstmiljøet, kulturen og lokalpolitikken rundt "Lille Youngstorget". Han beskriver seg selv som en «kristen sosialdemokrat», og antyder ei interessant analyse av spenningene mellom kremmere og arbeidere i Kristelig Folkeparti på Sørlandet. Han forteller også om noen barndomsminner fra krigsårene – og om hvordan han fikk sin grunnopplæring i demokrati i styret for Sørfjell Idrettslag.

Opptaket ble gjort hjemme hos ham den 27. april 2017. Det var litt tekniske problemer under opptaket som resulterte i noen kortere avbrekk og en noe urolig kameraføring periodevis. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.