Terje Næss

Terje Næss er lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Kristiansand siden 1989. Han har vært vært møtende varamann i Cultivas styre fra 2005 til 2017, og er dermed den som har lengst kontinuitet der. Fra 2015 har han vært leder av kommunens Kulturstyre. Han var leder av Kristiansand Arbeiderparti fra 2006 til 2016

Han er oppvokst i Kristiansand, og bortsett fra åtte år i Bergen (1976-84), har han alltid bodd i hjembyen. Han er utdannet tynnplatearbeider, og har vært ansatt som vedlikeholdsarbeider på Nikkelverket sia 1984. Han var fagforeningsleder der fra 1999-2009, og har sia vært ansatt som kommunikasjonsrådgiver.

I dette intervjuet forteller han at han for sin del hadde hovudfokus på gjenreising av Arbeiderpartiet de første årene i lokalpolitikken. Partiet var mindre enn SV, og det interne livet var prega av fraksjonering, tilbakeskuing og manglende forståelse for hva som var drivkreftene i byens utvikling. Han mener å huske at det var motstand mot den nye energiloven, særlig fra Nikkelverket og industrifagforeningenes side. Men når lovendringen først var gjort, engasjerte ikke E-verksaken ham spesielt.

Bjarne Ugland var den som forsto problematikken rundt energisektoren best i Arbeiderpartiet. Han var også leder av partiet og hadde stor tillitt. Det kom også inn mange nye som manglet erfaring. Stort sett fulgte derfor partiet hans råd. Motstanden mot prosessen – omdanning til AS, fusjon og nedsalg – kom utenfra, først og fremst fra SV.

Han mener at duoen Bjarne Ugland og Tore Austad hadde en særlig betydning for at prosessen lykkes. Austad var reflektert og tillitsvekkende, Ugland hadde manøvreringsevne. Utenom de to nevner han også ordfører Bjørg Wallevik.

Han gjør seg en interessant refleksjon om utviklingen av arbeidesorganisasjonen på Nikkelverket i den samme perioden, og nevner stikkord som kompetanseheving, større selvstendighert og omoroganiseringer med preg av demokratisering.

Det var svært interessant at det ble argumentert med teori da diskusjonen begynte om å overføre akkumulert kapital fra energisektoren til kompetanse og kultur. Selv leste han ikke Richard Florida, men andre gjorde det så teoriene var tilstede i debatten.Det skapte en stor interesse for entreprenørskap. For hans egen del passa det med en gammel tanke om at kultur og kultuyrmarkører kunne styrke urbanisering og modernisering, og redusere den kristenkonservative innflytelsen. Ut fra erfaringer med byens konservatisme var han også sterki tilhenger av å etablere uavhengige stiftelser. Hadde pengene blitt avsatt i kommunale fond, ville de snart ha blitt brukt opp.

Men Cultiva skapte et forventningsgap ved ikke å ha en tydelig strategi i starten. Det toppa seg samtidig med at konsekvensene ble synlige av at bystyret hadde brukt opp bufferkapitalen før Cultiva kom i gang. Det såkalte kunstneropprører ble resultatet av det ene - og tre år i «møllposen» av det andre. «Hele stiftelsen var prematur fram til 2010. Da forsto vi betydningen av infrastruktur».

Terje Næss gir stor kredit til Ansgar Gabrielsen for å ha tatt de grep som måtte til for å få Cultiva på offensiven igjen. Kilden, Filmsenteret, de andre kompetansesentrene og Barnas Hus er alle eksempler på infrastruktur som peker framover. Han ser ikke bort fra at når alt dette er på plass, så vil en ny strategi igjen kunne handle om «den kreative klassen». Men det vil ikke forandre på at stiftelsen er for byen – den er ikke for kunstnerne.

Opptaket ble gjort i Kristiansand 26. april 2017. Intervjuere var Olav Wicken og Bjørn Enes