Timenes

Anne Margareth Timenes har vært lokalpolitiker for KrF sia 1991. Fra 2007 har hun vært representant i Fylkestinget i VestAgder.

I starten var hun mest opptatt av saker som hadde tilknytning til gamle Randesund Kommune, så som bevaring av Randesund Kvileheim og motstand mot bygging av ungdomsskole på Hånes. Hun var ikke spesielt opptatt av om Energiloven kom til å få noen følger.

I 1999 ble hun valgt til gruppeleder for KrF i Bystyret. Harald Sødal var da varaordfører. De samarbeidet godt.

Hun husker ikke artikkelen «Surt liv på det blide Sørland» (1993), men hun husker påstandene om at levekårene på Sørlandt er dårlige. «Trivselen er høy, men levekårene er dårlige. Det er jo litt rart?» Når disse levekårsindikatorene ikke ser ut til å endre seg trass i alle tiltak, da er det kanskje på tide å revurdere noen kriterier? For ikke å snakke om å prøve noen nye forskere.

Hun husker ikke diskusjonen om å gjøre KEV til AS. Men hun husker da hele bystyret dro på tur til Vatnedalsdammen. «Vi fikk se hvilke verdier vi eide» Det var i spørsmålet om fusjonen at det begynte å bli spissere fronter. Sammenslåingen med VAE og AAK var bra. Hun husker at det var Bjarne Ugland som kom opp med ideen om Kompetansefondet, den løste fusjonssprøsmålet.

Men så kom spørsmålet om salg. Hun minnes at Victor Norman spurte «Viss dere hadde 16 milliarder kroner i dag – ville dere da ha investert alle i et eneste energiverk?» Han mente at avkastningen på aksjer godt kunne bli 16 prosent i året. Hun er ikke sikker på om kommunen hadde gode rådgivere. Da Bjarne Ugland ville bruke Frank Berg senere, nekta hun å møte ham.

KrF ble satt til side i prosessen. Det var uvant – de var vant med å være i posisjon. I stedet var det Ugland, Austad, Wallevik og Valvik som styrte. På eiermøtene var det bedre. Der hadde vi alle de andre kommunene med oss. Resultatet ble at aksjemajoriteten i Agder Energi ble beholdt. Det var godt.

Ideen om å etablere den andre stiftelsen, Cultiva, kom opp under salgsprosessen. Det var jo snakk om hva vi skulle gjøre med pengene, og det var muligens samme tankegang som Kompetansefondet. «Cultivamidlene skulle gå til Kristiansand for å bedre levekårene og øke kompetansen for å sikre arbeidsplasser.»

Hun husker at bystyremedlemmene fikk litteratur av Richard Florida av Valvik. Hun husker også noen temamøter om dette. «Men heldigvis har ikke dette slått til. Vi får glede oss over det. Vi har fremdeles både Falconbridge og NODE-bedriftene»

Hun var med i valgkomiteen som skulle velge det første styret, sammen med Mette Gundersen, Bjørg Wallevik og Erling Valvik. Han sa at vi måtte tenke stort. Selv tenkte hun på Kristiansand og alle de frivillige. Hun kjempa hardt for Anton Ringøen. Så skulle det ansettes en direktør. Det var jo litt spesielt at det ble Valvik.

Det var et ønske om 1,8 milliarder til Cultiva. Men da satte jeg foten ned. 1,4 var mer enn nok. Slik fikk vi skolebruksfondet.

Kilden ble en ny stor sak. Hun stemte mot plasseringa, hun mente det burde ligge på NSB-tomta. Mange mente det ble for stort. Hvert sete der subsidieres jo ganske mye. Det kommer nok en ny diskusjon om Kunstsiloen.

Byen har nok endra seg i denne perioden. Den er blitt litt mer som en storby på grunn av unviersitetet. Men hun håper byen får beholde noe av særpreget og identiteten.

Opptaket ble gjort i Kristiansand 24. april 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.