Hovudprosjekt i utvandraråret:
Alganesh Kidane forteller sin livshistorie fra oppvekst i en landsby i Eritrea til flukten gjennom Sudan og Sverige, før hun til slutt bosatte seg i Heggedal, Norge. Hun deler erfaringene som flyktning, utfordringene med familiegjenforening, og prosessen med å etablere seg i et nytt samfunn. Intervjuet belyser både hennes røtter i eritreisk kultur og hvordan hun etter hvert har fått tilhørighet og trygghet i det norske samfunnet.
00:00:00 – Introduksjon
00:01:43 – Familiebakgrunn og oppvekst
00:02:18 – Tidlig ansvar og husarbeid som barn
00:03:23 – Barndomsminner og fellesskap i landsbyen
00:04:45 – Skolegang og arbeidsoppgaver
00:05:35 – Utdanning som vei ut, ikke spesifikke yrkesdrømmer
00:06:28 – Agronomutdanning og interesse for jordbruk
00:08:13 – Militærtjeneste og flukt fra Eritrea
00:10:51 – Flukt til Sudan, reise gjennom smugler
00:13:18 – Gjenforening med kjæreste i Sudan
00:14:30 – Ønske om å reise til Italia
00:15:56 – Kontakt med venner og tips om Norge
00:17:05 – Førsteinntrykk av Sverige og reise videre til Norge
00:19:34 – Møte med norsk politi og asylprosess
00:20:13 – Første mottak i Norge, Haslemoen
00:21:27 – Ankomst i Bodø, møte med mørketid
00:22:44 – Livet på mottaket og språkbarrierer
00:23:33 – Får opphold og flyttes sørover
00:25:09 – Bosatt i Heggedal, gravid og alene
00:26:00 – Fem år før mannen kom til Norge
00:28:14 – Førsteinntrykk av Heggedal – veldig stille
00:29:35 – Språkopplæring og flyktningguide
00:30:41 – Får jobb i Kiwi med støtte fra en frivillig
00:32:26 – Mannen får endelig komme til Norge
00:33:10 – Heggedal som hjem, etablering og boligkjøp
00:35:00 – Endringer i Heggedal over 15 år
00:36:19 – Bekymringer om ungdomsmiljø
00:37:52 – Håp om trygg og stabil utvikling
00:39:01 – To identiteter – norsk og eritreisk
00:40:28 – Eritreisk fellesskapskultur
00:41:21 – Norsk frihetsfølelse
00:42:22 – Opplevelsen av å føle seg hjemme i Heggedal
Alganesh Kidane er født og oppvokst i en liten landsby på landsbygda i Eritrea, i en familie med fem søsken. Som eldste barn måtte hun ta mye ansvar tidlig i livet, inkludert husarbeid og omsorg for yngre søsken. Faren hennes var prest, og familien livnærte seg gjennom jordbruk. Hun tok etter hvert utdanning som agronom, med spesialisering innen bioteknologi, og hadde en bachelorgrad fra Eritrea.
Etter fullført utdannelse erfarte hun at livet etter studiene ikke ga henne de mulighetene hun hadde håpet på. Dårlig betaling, mangel på reell arbeidspraksis og undertrykkende forhold førte til at hun valgte å flykte fra landet. Reisen til Sudan tok 11–13 dager.
For å komme seg videre reiste Alganesh til Sverige, hvor hun tilbrakte tre dager før hun tok nattbuss til Norge. I Norge søkte hun asyl og ble først sendt til Haslemoen ved Kongsvinger, deretter til Bodø. Oppholdet i Bodø var preget av mørketid, språkbarrierer og kulturelle forskjeller. Etter ca. syv måneder fikk hun opphold, og via familiegjenforening med en fetter bosatte hun seg i Heggedal.
Da hun kom til Heggedal var hun gravid og alene. Det tok fem år før mannen hennes fikk komme til Norge. I mellomtiden slet hun med å få jobb og lære seg språket, men fikk god støtte fra frivillige og gjennom Røde Kors sitt flyktningguide program. Etter hvert fikk hun praksis og senere jobb i Kiwi, noe som var avgjørende for å kunne få familiegjenforening.
Alganesh beskriver en tøff, men gradvis positiv integrering i lokalsamfunnet. Hun forteller om hvordan Heggedal har utviklet seg over 15 år fra et stille og ensomt sted til et trygt og inkluderende hjem for henne og familien. Hun opplever at hun har to identiteter – både eritreisk og norsk – og at hun forsøker å videreføre begge kulturene til barna. Hun verdsetter fellesskap og familie fra sin eritreiske bakgrunn, og friheten og tryggheten hun har funnet i Norge.