Embedded Files
Hovudprosjekt i utvandraråret:
Aslaug Halfdansen, født i 1927 på et småbruk i Vang utenfor Hamar, forteller om et langt liv preget av arbeid, endringer i teknologi og samfunn, og et sterkt lokalt engasjement. Hun deler minner fra krigen, etterkrigstidens arbeidsliv, kolonialbutikken i Heggedal, og utviklingen fra penn og papir til datamaskiner. Hun reflekterer over tap av fellesskap, verdier og nærmiljø, men også sin egen rolle i lokalsamfunnet, blant annet gjennom frivillig arbeid i helselaget. Fortellingen gir et nært og ærlig bilde av det norske hverdagslivet i det 20. århundre.
Innholdslogg
Innholdslogg
00:00:00 – Introduksjon
00:00:50 – Barndom på småbruk i Vang, Hedmark
00:01:41 – Krigsminner: 9. april 1940 og frigjøringen
00:03:08 – Feiringen i Hamar etter krigen
00:03:50 – Skolegang og flytting til Heggedal
00:04:05 – Jobb i kolonialbutikk fra 1948
00:05:12 – Arbeidshverdagen og kundehåndtering
00:06:44 – Oversikt over kolonialbutikker i Heggedal
00:07:35 – Deler bolig med en eldre dame, 102 år
00:07:52 – En vanlig arbeidsdag i kolonialen
00:08:24 – Varer kom med tog og lastebiler
00:09:17 – Butikken som møteplass for bygda
00:10:04 – Dialekt og tilpasning til lokalsamfunnet
00:10:54 – Mannfolkene i butikken og sosial prat
00:11:19 – Samtaleemner: landbruk, lokalpolitikk
00:12:26 – Vareutvalg før i tiden og salgsmønstre
00:13:28 – Nye varer måtte forklares – ingen selvbetjening
00:14:21 – Fiskebilen kom én gang i uka
00:15:10 – Vareveiing og regning
00:16:00 – Overgangen til selvbetjeningsbutikker
00:17:02 – Sluttet i butikken – begynte i Oslo
00:18:24 – Jobb hos Moderne læremidler: regnskap og post
00:20:54 – Teknologi i kontorarbeid: fra håndskrift til data
00:23:22 – Summeringsmaskiner og datautstyr
00:24:49 – Sentralbord og bemannet sentral
00:27:13 – 17 år i bokhandel/kontorarbeid
00:28:35 – Jobb hos Perstorp – regnskap og arkivering
00:31:11 – Refleksjoner om teknologi og automatisering
00:33:41 – Hullkortproduksjon – overtatt av ansatte
00:37:08 – Fra hullkort til datamaskiner og digital drift
00:40:28 – Sekretær og diktering med elektrisk skrivemaskin
00:41:38 – Arbeidsmiljø og kollegaer
00:42:46 – Heggedal som sovekommune og utbygging
00:43:31 – Hvorfor hun ble værende i Heggedal
00:45:43 – Restaurering av hovedgården og forfall
00:47:01 – Ungdomsliv og misjonsforeninger
00:49:02 – Tapt fellesskap og møteplasser i dag
00:51:12 – Dårlig vedlikehold av offentlige bygg
00:52:23 – Overgang til pensjon og frivillig arbeid
00:56:21 – Pensjonisttilværelse og frivillig engasjement
00:58:30 – Helselaget – fra tuberkulose til demens
01:01:12 – Alderssammensetning i helselaget
01:02:25 – Liv i omsorgsbolig – aktiviteter og fellesskap
01:04:07 – Hjemmehjelp og språkbarrierer
01:05:27 – Søsknene og gården i Vang – jordbrukets slutt
01:07:11 – Småbruket forpaktet bort – utbyggingspress
01:09:13 – Refleksjon: har Norge gått fremover?
01:10:22 – Endringer i jordbruk og regnskapssystemer
01:11:15 – Om å avslutte arbeidslivet med dataovergang
01:12:12 – Familien holder seg mentalt friske
01:13:07 – Møtte mannen i Heggedal – steinindustrien
01:14:44 – Svigerfar: steinhogger med svensk bakgrunn
01:16:39 – Stolthet over arbeid i Oslo rådhus
01:17:24 – Én sønn, to barnebarn og ett oldebarn
01:18:07 – Familien bor fortsatt i Heggedal
01:19:12 – Avslutning
Aslaug Halfdansen ble født i 1927 og vokste opp med fem søsken på et småbruk i Vang, Hedmark. Hun beskriver en enkel, men trygg barndom med nærhet til naturen og en sterk arbeidsmoral. Hun var 12 år da krigen kom og husker spesielt godt 9. april 1940 og frigjøringen i mai 1945. Etter handelsskole og folkehøgskole flyttet hun til Heggedal i Asker i 1948 for å arbeide i kolonialbutikk, og ble boende der resten av livet.
Hun gir detaljerte skildringer fra butikken før selvbetjeningens tid – med diskhandel, vareleveranser med tog, faste åpningstider og et nært forhold til kundene. Butikken fungerte også som et sosialt møtested, særlig for bønder som leverte melk. Etter et år i butikken gikk hun over til kontorarbeid i Oslo, først i skolemateriellfirmaet Moderne Læremidler, senere i det svenske industrikonsernet Perstorp. Hun jobbet med regnskap, ekspedisjon og økonomi, og var med på hele overgangen fra manuelle systemer til elektroniske datamaskiner.
Etter Perstorp ble hun med på å overta en hullkortfabrikk som tidligere arbeidsgiver la ned. De ansatte drev fabrikken videre som en kollektiv bedrift, men konkurransen fra Asia ble til slutt for sterk. Aslaug pensjonerte seg som 70-åring og var da fortsatt aktiv i helselag og frivillig arbeid. Hun bor nå i omsorgsbolig på Nesbru, og deltar fremdeles i det sosiale livet.
Gjennom intervjuet viser Aslaug stor tilpasningsevne, arbeidsglede og refleksjon over samfunnsutviklingen. Hun uttrykker bekymring for tapt fellesskapsfølelse og språkbarrierer i eldreomsorgen, men er samtidig tydelig på verdien av det moderne helsevesenet. Hun forteller også om ektemannens arbeid i steinindustrien, der svigerfaren hennes hadde vært en dyktig stenhogger med svensk bakgrunn og fått kongens fortjenstmedalje for arbeid på Oslo Rådhus.
Aslaug representerer en generasjon som opplevde store omveltninger – fra jordbrukssamfunn til digitalisering – og intervjuet gir et varmt og innsiktsfullt vitnesbyrd om et langt liv i arbeid og fellesskap.
Page updated
Report abuse