Hovudprosjekt i utvandraråret:
Ivar Schaulund forteller i dette intervjuet om sine dype røtter i Heggedal og Solberg, med generasjoner av slekt som har bodd og arbeidet i området. Intervjuet spenner fra farfarens innvandring fra Sverige, gjennom familiens virke i steinbrudd, til Ivars egen oppvekst, utdanning, og valg om å ta over odelsgården. Han beskriver både barndommens Heggedal, familiens historie med steinhogging, og overgangen til et liv som bonde, etter å ha jobbet innen elektro og skipsautomasjon. Til slutt deler han refleksjoner om samfunnsendringer og stoltheten over det lokale miljøet.
00:00 – Introduksjon
00:20 – Heggedal – hvordan besteforeldrene møtes
01:19 – Farsmors søster
02:30 – Togstasjonen som møteplass
03:00 – Svenske farfar Nils' reise og liv
12:00 – Mormors eie og utleie av steinbrudd
14:40 – Svenske farfar Nils' møte med lokale
17:50 – Fars søsken
20:38 – Navnebytte i 1905 / hjelp av søster Jansson/Jansen
23:50 – Besteforeldres samarbeid / dødsfall og uoppgjort gjeld
25:50 – Grenserydding / steinarbeid
27:52 – Glassøye og bilkjøring
29:30 – Født under krigen
34:10 – Egen søskenflokk
35:20 – Oppvekst i etterkrigstiden
36:50 – Miljøer i Heggedal under etterkrigstiden
37:48 – "Rive det dårlige minnet" – Bygningsvern
39:23 – Jansen – Schaulund / Navnebeskrivelse
43:30 – Utdanning
47:20 – Behandling av tyske etterkommere
50:50 – Fort utdanning
52:10 – Skipsautomasjon
55:44 – Møte med konen Hanne Karine
58:04 – Hanne Karines yrkesliv
01:01:15 – Frieri / samboerliv
01:04:20 – Drabantby
01:06:50 – Flyttemønster
01:12:10 – Odelsrett – tilbake til Solberg
01:19:00 – Gårdsdrift
01:26:33 – Heggedal som miljø
01:31:30 – Forandringer i Heggedal
Ivar Schaulund ble født i 1943 i Asker og har dype familierøtter i Heggedal og Solberg. Intervjuet starter med farfarens historie, en svenske fra Värmland som opprinnelig ønsket å emigrere til Amerika, men endte opp i Heggedal rundt 1890. Der fikk han arbeid i steinbrudd, blant annet i Hallenskog, og giftet seg med Hanne Karine. Han ble en viktig del av lokalsamfunnet, spesielt som steinhogger da behovet for syrefast granitt vokste. Arbeidet inkluderte leveranser til prosjekter som Norges Bank og brua over Lysakerelva.
Schaulunds familie på farssiden byttet navn fra Jansson til Jansen og senere til Schaulund – et navn trolig inspirert av gårdsnavnet Skoglund. Navneskiftet gjenspeiler både nasjonale og sosiale skifter, spesielt rundt unionsoppløsningen i 1905. Familien opplevde også personlige tragedier, som tap av barn til tuberkulose og dødsfall under fødsel. Ivar forteller levende om hvordan kvinnene i familien hadde ansvar for økonomi og drift, og hvordan mange i slekta drev med hogging av navn på gravsteiner for å finansiere utdanning.
Han vokste opp i etterkrigstiden, og hadde en trygg barndom på Solberg. Utdanningen startet på Solberg skole, som han ble sendt til i stedet for Heggedal grunnet fars dårlige erfaringer der. Han forteller om forskjeller i miljøene mellom Solberg (bonde- og sykehusmiljø) og Heggedal (industriarbeidermiljø). Senere gikk han på realskole i Asker og utdannet seg til elektroingeniør med spesialisering i svakstrøm på NTH. Han jobbet i flere tekniske og industrielle stillinger, blant annet med skipsautomasjon i Horten, og var med på installasjoner på internasjonale fartøy.
Etter mange år i Horten med kone og barn, fikk Ivar i 1980 mulighet til å ta over Solberg gård på odel. Han beskriver prosessen med odelssak og kampen for å bevare husene, som var i dårlig forfatning og krevde fullstendig restaurering. Med lite erfaring fra jordbruk, begynte han og familien å dyrke korn, spesielt havre, og måtte lære seg alt fra traktorbruk til gjødsling fra grunnen av.
Avslutningsvis reflekterer Ivar over utviklingen i Heggedal og hvordan lokalsamfunnet har klart å bevare sin sjel. Han forteller om klasseforskjeller i barndommen og en viss frykt for Heggedal som barn, men uttrykker samtidig stolthet over dagens inkluderende miljø. Heggedal fremstår som et sted som kombinerer industriarv med fellesskap og historie.
Nedenfor finner du del 2 av intervjuet, denne delen fokuserer mer på utdanningen og arbeidslivet til Ivar.
00:00 – Hvorfor NTH – ingeniør
02:55 – Slemmestad fabrikker – farfars arbeid
05:20 – Farfar og farmor møtes
07:08 – Gamle Heggedalsvei – steinindustri
09:18 – NTH – 1962
10:50 – Kom ikke inn på Bygg → Elektro
12:20 – Hybelsøk i Trondheim
14:10 – Studentsamfunn – sceneteknikk
16:05 – Studiets oppbygning
18:19 – Releer mot transistorer – generasjonsskifte ved NTH
22:00 – Hjem til jul → ett år som sjømann – 1966
24:40 – Persiske gulf – Middelhavet
29:10 – Opplevelsen av Iran og Irak
36:45 – Hjem og tilbake på skolen
38:55 – Rekruttskolen – 1969
40:20 – Kvartalmester
41:20 – Gjenopprettet kontakt med bror – Finse
44:00 – Ingeniør i forsvaret
45:30 – Jobbtilbud i Årdalstangen
47:18 – Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) / Studentby
50:50 – Tilbud i Nordkontroll
51:48 – Møte med konen
53:52 – Jobb i Horten – 1971
54:50 – Hvordan fungerte antikollisjonsradaren? – Nordkontroll
59:54 – Første servicetur – Stord verft
01:01:20 – Hvilke rederier ønsket måleren? / SATNAV – Regnemaskin
01:05:20 – Lengte hjem – 1979 / Jobb for EB
01:06:20 – Hushistorikk
01:08:30 – Elektrisk byrå – telefoni
01:15:20 – Nytt prosjekt – feilsøking på telefonlinjer
01:20:10 – Internasjonalt samarbeid – Singapore og Colombia
01:25:54 – Feil med synet
01:29:35 – La jordet ligge brakk / gress-såing
01:33:37 – Sluttet med drift i 2010 → Parselldrift
01:35:40 – Nedgangen til EB → Ericsson
01:37:55 – Nedgangen til Ericsson → Nytt fokusområde
01:40:00 – Akterut fra Ericsson / nedbemanning
01:42:56 – Veien til å bli lærer
01:46:20 – Begynnelsen på lærerjobben
01:49:00 – Avslutningstanker
I denne delen forteller Scaulund videre om sitt liv.
Han utdyper utdanningen sin, studentlivet og oppbrotet som førte til hans reise til sjøs.
Videre deler han sin erfaring på sjøen, opplevelser av verden og tilbakekomsten.
Deretter forteller han om sin jobb i FFI som ledet han til å jobbe for Nordkontroll. Scaulund deler sine prosjekt med antikollisjonsradar og regnemaskin.
Det er etter dette han og hans kone bestemte seg for å flytte tilbake til Heggedal, hvor han starter opp i EB.
Avslutningsvis utdyper han videre arbeidserfaringer og nedgangen til EB, Ericsson og hvordan han endte opp som lærer.