Rune Aas
Rune Aas
Rune Aas, født i 1942, forteller om oppveksten i Os, og om å være med på utviklingen i elektronikkbransjen i Norge, og om tiden i Tandberg. Han har skrevet boken Forsvar i hardt klima (2021), som handler om NATO-anlegget i Os.
Rune Aas vokste opp i Os. Som barn drev han mye med idrett. Det gikk mest i fotball om sommeren, og på vinteren i skigåing, skøyter og skihopping. Han forteller om noen konkrete minner rundt dette.
Han hadde lese- og skrivevansker, noe som ikke ble forstått på den tiden. Han gikk på framhaldsskule, med teoretisk og praktisk del. Etter dette ble det snekkerskole før han flyttet fra bygda i 1959 for å ta ingeniørutdanning i Oslo. Aas forteller om tiden på snekkerskolen, og om en spesiell episode derfra. Valget av ingeniørutdanning hadde bakgrunn i at han hadde hatt sommerjobb som tenåring på NATO-anlegget på Os, og flyinteressen han hadde etter dette. Han kan også fortelle om et par dramatiske episoder fra denne tiden.Selv om han etterhvert ble boende i Lillestrøm har han hele tiden hatt en spesiell tilknytning til Os, og har også hytte der.
Historien om NATO-anlegget var sentral for utviklingen i Os. En gruppe var opprettet for å samle inn informasjon, men det kom ikke noe utav dette initiativet. Det endte med at Rune Aas skrev bok om denne historien. Han forteller i intervjuet om utviklingen av bygdesamfunnet og ringvirkningene av anlegget. Han forteller også om en alvorlig hendelse med gondolbanen.
Han fikk etter hvert jobb i Tandberg radiofabrikk. Industribedriften var en sjanse til å være med på teknologiutviklingen i Norge, og jobbet i bransjen til han var pensjonist. Han trekker spesielt frem utviklingen i elektronikk.
Aas forteller om sammenslåingen med konkurrenten Radionett, og om konkursen i 1978. Her forteller Aas om de politiske forholdene rundt utviklingen i bedriften, og kommer med sin analyse om årsakene til konkursen. I tillegg til norsk politikk trekker han også frem konkurransen fra Asia og flytting av produksjon til Asia i bransjen., Han forteller også om flere episoder fra tiden i Tandberg, som utfordringer knyttet til lokalisering av nye produksjonsenheter. Han trekker frem at utviklingen i bransjen har vært eventyrlig, og at han er glad for å ha vært en del av dette.
Intervjuet ble gjort på Os Arena 9, november 2021. Intervjuere var Jon Holm Lillegjelten og Bjørn Enes. Logg og tekstsammendrag av Henrik Nordhus.
Innhaldslogg:
Tid:
Stikkord om innhaldet
00:10
Biografi: Født i 1942, snart 80 år. Fra Os
00:49
Husker første skoledag, fulgt av moren.Gikk sammen med en kamerat.
01:19
Etter skole lekte ute, gjerne fotball om sommeren. Et sted ved samvirkelaget de kalte Hølet hvor de lekte og sparket fotball. På vinteren gikk det i ski, både å gå på ski og hopp. Hoppbakke på Kristofferegga.
02:39
Et minne. På vårparten, skoleskirenn.Rune var "skolemester" denne dagen Røstegga var bakken for skolerenn. Hadde nye hoppski. Var "attpåklatt i familien, nærmeste søsken var en 13 år eldre søster.
03:40
Etter han kom hjem og hadde spist, var det ut igjen til Kristofferegga. Var "høy" på å ha vært skolemester. To lokale hoppere, Henry Sunnmoa og Simen Dølgård (staving?), holdt på å preparere bakken. Bakken var isete. Han fikk ikke hoppe før bakken var preparert. Rune skulle prøvehoppe. Det var is i renna. Fløy langt og knakk skiene. Var redd da han kom hjem og gjemte skiene. Ville ikke si at han hadde ødelagt de nye skiene, og familien lurte på hvorfor han ikke var så ivrig på hopping lenger.
06:05
Hadde en lærer som het Borghild Sevatdal. Hadde problemer med skrive- og lesevansker som ikke var forstått den gangen. "Gikk for lut og kaldt vatn." Stemplet som tiltaksløs. Hatet skolen og var lykkelig da skolen var slutt.
07:05
Gikk på framhaldsskole. Var både teoretisk og praktisk del. Gikk på snekkerlinje, og gikk et ekstra halvår praktisk på snekkerskole. To år på snakkerskole.
07:55
Flyttet fra bygda høsten 1959. Vitebegjærlig og tok igjen det forsømte fra skole på Os. Tok ingienøreksamen på Oslo tekniske skole.
08:35
Fortelling fra da han gikk på snekkerskolen. Skolelærer Knut Nygaard var en bestemt "herremann". Mange måtte gjøre snekkerarbeidet om igjen før det ble godkjent. Alltid spent på hvilket humør læreren var i. Kunne se det på hvordan han slengte vesken sin på vei til jobben.
09:55
En som skulle ha med inn en 5-6 meter lang planke, og skulle inn i snekkersalen. Noen stengte døren litt for tidlig,og kameraten kjørte planken gjennom et speil på døra. Læreren merket det ikke.
11:10
Gikk på Skøyter i veien om vinteren, snabelskøyter. Hadde skøyteløp. Mye hestelort i veien og mye fall. Når de ble eldre hadde de skøytebane på elva, og kapprente. Ishockeykamper med egenlagde køller og stein som puck.
12:48
Lagde skøyteis. Lagde skøyteis med varmt vann som de tømte ut for å få glatt is. Var råk i isen som ikke frøs, heldig at det aldri gikk galt. Hvis du falt skle du nedover mot råket.
14:40
Foreldrene kjøpte hus, kal Nyheim, og drev kafé. Når det var store tilstelninger på Os var det folksomt på kaféen.
16:00
Sommerjobb som 16-åring i NATO-anlegget i Nørdalen. Brakkegutt, holdt orden for arbeiderne. Var blant annet med ingienøren og jobbet med mastene for taubanen. Var også med pilotene og fikk være med å fly i helikopter. Jobbet der i ett år.
18:48
Andre jevnaldrende jobbet også på anlegget, men var ikke med på de interessante tingene Rune Aas hadde vært med på.
20:20
En episode hvor han ble tatt opp i helikopter, og piloten gjorde alle slags "krumspring". Fløy høyt opp og stoppet motoren en stund.
21:50
Valget av utdanning hadde sammenheng med at han var interessert i fly. Først toårig yrkesskole i Sandvika. Planla å gå på flyteknisk. Sommerjobb hos Phillips, og elektronikk ble faget hans. Jobbet i Tandbergs fabrikk på Kjeller.
23:00
Giftet seg i 1965, og bygde hytte i Nørdalen. Besøkt Os mye. Føler seg mer som Osing enn Lillestrømling. Bodd i Sørum i 52 år.
24:40
Hadde sommerjobb mens han gikk på skole som Gondolfører. Fikk kjøpt brakke da brakkebyen ble lagt ned, brukt i 1966 da hytta ble bygd.
26:50
Skrevet bok om NATO-anlegget. En historie som har vært viktig for utviklingen i Os.Var nedsatt en gruppe for å samle inn informasjon om temaet. Ble ikke noe av To veteraner, Gisle Dahlgren og Harald Woll, snakket om at noen burde skrive om det. Følte at han ikke var kvalifisert, men så viktigheten av å skrive før folk som hadde levd gjennom det ble borte.
29:00
Da han begynte å intervjue folk somm hadde jobbet på stasjonen, mente de gjerne at det ikke var noe å prate om. Taushetserklæringer lå kanskje "i ryggmargen". En person begynte å fortelle, og det begynte å løsne. Boken har gjort det bra, og han mener det har vært en etterspurt historie, spesielt blant generasjonen som har opplevd den.
30:40
Boken heter Forsvar i hardt klima, noe som refererer til det politiske klimaet på 50-tallet.
31:20
Os i 1950: Jordbruk i småskala. "Et lite, sovende bygdesamfunn". Jordbruket var livsnerven. Rundt 350 leverandører av melk til to meierier. To bilverksteder, et par snekkerbedrifter, seks butikker og bensinpumper.Husdyrmerkefabrikk var eneste industri, 4 ansatte på slutten av 50-tallet. Maskinfirma med bulldoser. Det var alt.
33:15
Radaranlegget på Håmmålsfjellet var hysj-hysj. NATO-anlegg, ikke det norske forsvaret. Forsvardept. nektet å gi informasjon. Stor spenning rundt hva dette skulle være. En kjede kraftige radarer i Europa. Fem store anlegg i Norge.
35:40
Mye utflytting fra kommunen. Arbeidsføre og de som skulle ha utdanning reiste etter krigen, gjerne til de større byene. Radaranlegget ble en ny tid for Os. Kraftkrevende, og ikke nok kraft til å forsyne anlegget. Forsvaret fikk bygget en overføringslinje fra Gudbrandsdalen. Området fikk kraft til å investere og etablere fra fellesanlegget.
38:35
De som ikke eide gårsbruk lokalt levde av midlertidige jobber og sesongarbeid. Med den nye utviklingen kunne de få fast jobb. Mange som jobbet med å bygge opp anlegget, rundt 40 lokale. Et 90-talls personer jobbet med anlegget da virksomheten var på sitt høyeste. Mange andre næringer tjente også på anlegget ved å levere varer og tjenester. Over 300 personer har vært involvert i systemet. Førte med seg mange investeringer lokalt.
41:45
Hadde en del alvorlige hendelser, som da gondolbanen falt ned på grunn av oppbygning av is på kabelen og vind. Var påtroppende vakt på vei opp i gondolen. Fikk ikke kjøre med vindforholdene, og stoppet.
44:20
Operatør på gondolbanen, Harald Woll, skulle kjøre alene ned igjen med gondolen. Blåste kraftig, men vurderte at det skulle gå. Et spenn på 600 meter mellom to master hvor det er 40-50 meter ned under. Sleng på gondolen på grunn av vind, og stoppet. Hadde telefonkontakt, informerte om at han ville brukle nødbremsen for å få åpnet døren. Måtte klatre opp på toppen av gondolen for å rekke bremsen som hadde låst seg, jobbe med en hånd for å løse opp bremsen. Tok ca. en time. Fikk kjørt i gang igjen gondolen. Stoppet den ved neste mast til vinden hadde lagt seg igjen. Rune mener det hang sammen med arbeidsmoralen på denne tiden at Woll kjørte til tross for kraftig vind.
50:20
Jobben i Tandberg radiofabrikk: En helt spesiell industribedrift. Var med i hele utviklingen fra elektronrør til transistorer og kretser. Har fått utvikle seg som fagperson, var muligheter for utvikling i Tandberg.
51:40
Ansvarsområde å utvikle utstyr som var i bruk i produksjonen. Ansvar for en bedrift med flere hundre ansatte. Fikk tilbud om å ta ansvar for en ny bedrift etter at Tandberg la ned. Kontraktsarbeid for andre bedrifter i Skandinavia. De første som produserte for IBM. Produserte for en rekke store selskaper, alle de store kundene i Skandinavia.
53:40
Den digitale revolusjonen startet som smått på 60-tallet. Kom datamaskiner. Den første på Tandberg var en IBM-maskin, sikkert tre ganger større enn bygget intervjuet foregår i. En brøkdel av kapasiteten til en moderne smart-telefon. Han jobbet i bransjen til han gikk av med pensjon.
54:50
Transistorer var også digitalt, kom fra midten av 60-tallet. Første transistor i TV.
55:15
Spørsmål fra intervjuer Enes om han burde skrive om dette også. Rune mener det burde skrives om Tandberg. Mange har bedt ham om å gjøre det, men det krever mye. Kan mye om Tandberg og systemet samt prosessen rundt konkursen. "En stygg, politisk konkurs". Ødeleggende for elektronikkbransjen. Tanberg ekspanderte stadig. Den første nye fabrikken på Kjelsås, så satelittfabrikken på Kjeller med over 1000 ansatte.
57:15
Skulle bygge ny fabrikk i Oslo-området. Finn Lied var industriminister (I Trygve Bratteli's første regjering 1971-72), og Jens Christian Hauge styrte i følge Rune så og si hele samfunnet. Konkurrenten Radionette hadde problemer, Rune er kritisk til den sterke fagbevegelsen i bedriften. Tandberg fikk ikke konsesjon, nok kapasitet i bransjen. Tandberg måtte overta Radionette, og den annerledes bedriftskulturen som fulgte med. Dårlig samarbeidsklima og dårlig samarbeid med Radionette i Tandberg. Nedgangstider i bransjen, og Tandberg trengte kapital. Staten gikk inn med midler, men til slutt måtte Tandberg erklæres konkurs i desember 1978 selv om det var penger i kassa. Rune mener dette var politisk motivert, fordi fagorganiseringen i Tandberg ikke var som ønsket. Sterkt samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgiver i Tandberg.
1:01:10
Kom konkuranse fra Asia omtrent på denne tiden, så dette bidro til problemene. Klarte ikke fornye seg raskt nok. Rune sier han skammer seg over å ha vært med å flytte produksjon og kompetanse ut av landet. Vanskelig å starte opp igjen i den situasjonen. Var selv med å flytte Tandbergs språklaboratorie til Kina. Mye reise frem og tilbake også, ikke samme kommunikasjon som i dag. Vært et eventyr å være med på utviklingen.
1:03:00
Har planlagt å flytte til Os, men vanskelig med barn og barnebarn. Er en ny generasjon i Os nå, som han ikke har noe forhold til.
1:05:10
Hadde et godt forhold til Tandberg. Foreslo å sette ut mye av det som ble gjort internt. Ble forespurt å starte ny virksomhet, og gikk til industridept. Folldal verk skulle nedlegges, og industridpt. ville ha dem der. Rune hadde sett for seg Røros, hvor Krogs fabrikk stod tom. Var på tre reiser til Folldalen. [Utydelig navn] som var tiltaksmann eller liknende i Os ville ha Tandberg dit, tilbød samfunnshuset. Desperate tanker og idéer mener Rune. Havnet i Kilsund på Sørlandet.
1:09:00
Fikk være med på et industrieventyr i Norge i en ny bransje.