Inge Kroken
Sammendrag - Inge Kroken - 9 - 11 - 2021
Inge Kroken, født 1932, har vært lokalpolitiker i Os, og medlem i Arbeiderpartiet det meste av sitt voksne liv. Foreldrene hadde også vært medlemmer av Arbeiderpartiet, og det var stor aktivitet i arbeiderlagene etter krigen.I intervjuet forteller han om utviklingen i Os-samfunnet, og sine erfaringer i politikken fra sitt første politiske verv i Os jordstyre i 1961.
Kroken hadde overtatt småbruket til familien. Til å begynne med engasjerte han seg spesielt i landbrukspolitikken. En forordning fra 1962, som skulle bygge ut landbruket i Norge, gav håp om at noe skulle skje for småbrukene. Han var spesielt engasjert for Fjellregionen.
Os og Tolga ble sammenslått i 1966, noe som møtte mye motstand lokalt. Kroken var i utgangspunktet ikke særlig opptatt av dette. Han satt i det nye, felles jordstyret. Strid mellom osinger og tolginger gjorde det vanskelig å få ting gjort.
Kroken var opptatt med utbedringer av gården på 60-tallet, men ble mer aktiv i Arbeiderpartiet etter han ble ferdig med dette. Nå ble han også forkjemper for å skille Os og Tolga. Han ble valgt inn i kommunestyret, med første periode fra 1971. Han har sittet i kommunestyret i til sammen åtte perioder.
Kroken kan fortelle om en rekke saker han har vært med på å få gjennomført. Han var involvert i en rekke prosjekter som har vært sentralt i utviklingen av bygda. Kroken forteller om et spesielt godt samarbeid med politikeren Tore Christoffersen, som ble formann i Arbeiderpartiet i Os. Samarbeidet ble spesielt tett etter skillet mellom Tolga og Os i 1976. Mye av jobben i denne perioden gikk ut på å bygge en kommuneadministrasjon og å opprette lokale sosiale tjenester og institusjoner, noe det hadde vært lite av tidligere. Han ble fungerende ordfører tidlig på 70-tallet, fordi Tore Christoffersen var mye syk. Kroken ble ordfører i 1986, og hadde da erfaring fra til sammen to år som fungerende ordfører. Han kan fortelle om hvordan finansiering av prosjekter foregikk på 70-tallet. I dag mener han at det har blitt altfor kronglete og byråkratisk å få til.
Under Krokens ordførerperioder ble det utvikling av flere kommunale tjenester og bygg.Han var spesielt engasjert i å få til samarbeid med andre kommuner i regionen for å få gjennomført prosjekter. Han trekker spesielt fram opprettelsen av renovasjonsselskapet FIAS i 1997, miljøgate-prosjektet og felles næringsfond med Røros. Kroken fremhever spesielt opprettelsen av renovasjonsselskapet som viktig. Renovasjonstjenesten i kommunen var mangelfull var før dette, og det kom stadig press på kommunen for å få gjort noe med saken. Han forteller i intervjuet om flere prosjekter, hvor han var med på å få bygge viktige institusjoner lokalt, slik som å få eget sykehjem i Os. Han karakteriserer utviklingen fra 70- til 90-tallet som et stort sprang, med utbygging av offentlige tilbud og endringer i lokal næringsstruktur.
Kroken forteller om fraflytting fra bygda i dag, og mener et bedre samarbeid i regionen kunne gjøre noe med dette. Han savner mer ideologi i politikken i vår tid, Diskusjonen nå burde handlet mer om hvordan en utvikler samfunnet fra et større perspektiv. Kroken bemerker også mangelen på politisk engasjement i dag, Han etterlyser helhetlig, ideologisk tenkning i klimapolitikken.
Intervjuet ble gjort på Os Arena 9, november 2021. Intervjuere var Jon Ola Kroken og Bjørn Enes. Logg og tekstsammendrag av Henrik Nordhus.
Tid og Stikkord om innhaldet
00:00
89 år gammel (2021).
00:18
Ble interessert i politikk like etter krigen, hadde foreldre som var medlemmer i Det norske arbeiderpartiet. Mye lagsarbeid på bygdene. Alle kommuner hadde eget arbeiderlag.
01:00
Tok landbruksskole som 18-19-åring, og hadde planer om å ta meieriutdanning. Måtte avslutte og ta over bruket til familien.
01:34
Stortingsrepresentanten Reidar Aamo (Stortingsrepresentant fra Os for Hedmark Arbeiderpartiet, 1945-1965) satt i Fjellbygdkomitéen kom med forordninger for jordbruket i sørnorge. Skulle bygge ut norsk landbruk etter krigen, Inge Kroken ble engasjert, håp om at noe kunne skje for småbruk. Vedtak i 1962, forordning for jordbruket i hele Norge. Spesifiserte hva som gjaldt for bruk i fjellbygder, i kornområder osv.
02:58
En landbrukspolitikk som fulgte Norge frem til slutten av 90-tallet. Inge Kroken mener denne da ble ødelagt.
03:28
Inge Kroken fikk verv i lokalpolitikken som første vara i Os jordstyre i1961. Årsaken var at han viste stor interesse for jordbruket og de nye forordningene. Hadde snakket mye om dette i lag og foreninger.
04:15
Sammenslåing av Os og Tolga i 1966. En tvangssammensåing, men var ikke noe som gikk spesielt inn på Kroken. Fikk felles jordstyre, som Kroken ble fast medlem av.
04:50
Ble vanskelig å gjennomføre tiltak fordi det var strid mellom osinger og tolginger, uavhengig av partitilhørighet.
05:35
Ved valget etter sammenslåingen kom det bare inn én Osing, Olav Øvrevold. Ordfører fordi tolgingene ikke ble enige om sin ordførerkandidat. I neste kommunestyre ble det jevnere fordeling av representanter.
06:36
Kroken ble med i kommunestyret, første periode 1971-1975. Midt på 60-tallet hadde han bygget nytt på bruket, når han var ferdig med dette ble han aktiv i Arbeiderpartiet i Os. Ble opptatt av den totale utviklingen i i bygda, og forkjemper for å skille Os og Tolga.
07:55
Slet med å få vedtatt skikkelig rutebilstasjon for Os kommunale bilruter, som var etablert på 50-tallet. Fikk en stemmes flertall takket være at en tolging stemte med osingene.
08:46
Skulle bygge legebolig og legekontor i Os. Kroken ble leder for byggekomitéen, og til slutt ble prosjektet gjennomført.
09:48
Satt i kommunestyret i åtte perioder, til sammen 32 år.
10:15
En ny person i politikken i Os fra 1975, Tore Kristoffersen fra Drammen. Ideologisk orientert politiker, "alle for en - en for alle". Kroken ser seg selv mer som pragmatiker. Kristoffersen ble formann i arbeiderpartiet i Os. Jobbet spesielt mye sammen etter at Tolga og Os ble skilt fra hverandre igjen (1976). Var mangel på midler i perioden.
12:20
De første årene gikk mye av arbeidet ut på å få ansatte til å jobbe i kommunen. Hadde tidligere ikke vært mange administrative ansatte.
13:20
Uformelle samtaler angående ansettelse av kommunekasserer (Petter Johaug fra Venstre). Johaug måtte trekke seg fra politiske verv. for å ta jobben.
14:10
Under felleskommunen, ikke sosialkontor i kommunen. Sosialstyret bestod i praksis av én person, Olav Bakken. "Han hadde sosialkontoret i veskene sine". Samarbeid med Tolga om sosialstyringen. Legen var da styrt fra staten, og hjelp for de eldre ble en kommunal oppgave med støtte fra staten. Tidligere var det noen damer som hadde arbeidet med eldre mer uformelt. Betalt, men uten fast lønn. De ble nå ansatt i deltidsstillinger. Kroken karakteriserer dette som starten på sosialpolitikken, som utviklet seg raskt fra slutten av 70-tallet.
16:55
Mye tilflytning og det ble fort vedtatt og bygget ut nye boligfelt. Kom stadig tiltak fra staten som handlet om å utvikle samfunnet.
18:15
Tore Kristoffersen, som nå var ordfører, og Kroken var enige om å få bygget egen ungdomsskole. Var uenighet om det skulle bygges med kjelleretasje. Inge Kroken mente det var uklart hva den skulle brukes til. Planen var en museumssamling. Kroken ville heller ha museum i et av de gamle gårdsbrukene i bygda. Måtte gi opp og skrive under på at skolen skulle ha kjeller.
21:00
Kjempet for eget sykehjem på Os. Fylkeskommunen hadde ansvar for sykehjem. Kristoffersen ble formann i en kommite i fylkeskommunen, som utredet saken. Kommunen fikk midler til å bygge ut boliger i sammenheng med sykehjemmet, som skulle være for "spesielle familier" og syke som kunne klare seg selv.
22:05
Ordfører Tore Kristoffersen ble syk tidlig på 70-tallet. Kroken, som vara, tok over. Første jobb å dra til Oslo for å be om midler til disse boligene. Mangel på penger fra fylkeskommunen. Fikk tilsagn på midler med unntak av 200.000 som de måtte bidra med selv. Gikk til Kommunalbanken og Kommunekreditt, og fikk raskt tilslag for midler. Gikk personlig til kontoret til Kommunekreditt, og hadde muntlig løte på 800.000 i løpet av en time. Ikke like enkelt i dag.
26:15
Ble ordfører i 1986 mens Tore Kristoffersen ble rådgiver i kommunaldept., hadde vært fungerende ordfører i to år før han ble ordfører.
29:20
Under Krokens ordførerperioder ble det blant annet bygget kommunehus. Samarbeid i Nord-østerdalen om pp-tjenesten. Samarbeid med Røros for å få reiselivslaget i Røros på bena. Tolga ba etter hvert om å bli med. Fikk fart i reiselivslaget og har fungert godt.
36:15
Felles næringsfond med Røros basert på utviklingsmidlene kommunene fikk.
37:25
Sluttet som ordfører i 1994, satt deretter i formannskapet. Sluttet i kommunestyret i 2009. En helt annen kultur da det kom inn nye, yngre mennesker. Fant seg ikke til rette på møter.
40:00
Kom stadig større biler og mer trafikk. Ville ha gang- og sykkelvei gjennom Os. Veisjefen var ikke interessert i planen, ville heller fjerne trafikk fra sentrum. Ulike alternativer. Kom etter hvert et miljøgateprosjekt styrt av veivesenet. Seks kommuner med i prosjektet. Veibygging med gang- og sykkelvei, også opprustning av rør under bakken o.l. Veivesenet ville kun ha en million fra kommunen for dette.
45:30
Planer nå om å bygge boliger midt i sentrum. Kroken sier at det må være for gamlinger som ikke hører godt. (Sikter til trafikken).
47:00
Frem til slutten av 80-tallet var det ingen ordentlig renovasjonsordning i flere av kommunene i området. Kom press på kommunen for å gjøre noe med renovasjon. Kroken fikk til samarbeid mellom 10 kommuner. Resulterte i renovasjonsselskapet FIAS, etablert 1997. Høy temperatur på møter, ba en deltaker om å forlate rommet i Folldal. Kroken mener det er det mest nyttige for fellesskapet som har skjedd i regionen. Føler han gjorde en skikkelig jobb for hele regionen. Hadde gode folk rundt seg. Det har gått opp og ned med interessen for samarbeid fra slutten av 90-tallet av.
52:15
Må dra lasset samme veien i Fjellregionen, ellers blir det bare færre folk der etterhvert.
53:30
Trekker fram Arne Kokkvoll som en god samarbeidspartner da han var ordfører på Røros. Hadde et tankesett som gikk utover det som er gjengs i regionen. Kokkvoll, Erling Brandsnes og Per Hagen (Senterpartiet), hadde noe av den samme tankegangen og man kunne få til ting sammen. Kroken navngir flere personer som har gjort en innsats.
57:35
Arnfinn Lund, som ble departementsråd, spurte en gang om det var nyttig med de kommunale næringsfondene. Kroken svarte at det var et kronglete regelverk, og at når bruken ble kontrollert kom det alltid anmerkninger. Lund sa da at det trengte de ikke bry seg om, midlene kunne brukes til hva de ville. "[...] det gjorde vi etter den tid."
59:00
Utbygging av (privat) vannverk under Inge Krokens første periode som fungerende ordfører. Graving startet før det ble sendt inn dokumenter og søknader om tilskudd eller lån. Fikk besøk av en i kommunaldepartementet som hadde med slike tilskudd å gjøre. De fikk beskjed om at det kunne bli vanskelig å få tilskudd når de hadde satt i gang før det ble sendt dokumentasjon. Personen fikk se anlegget i Dalsbygda og ble forklart at derfra hadde bønder kjørt vann i mange år. Fikk da beskjed om å sende papirer, og de fikk tilskudd. Hjelper å snakke med folk.
01:02:10
Har ikke snakket mye rundt sakene, men gått rett på. Ser ikke seg selv som ideolog, men har likevel handlet etter sosialistiske prinsipper om likhet og like rettigheter.
01:04:30
Endringer i politikken. Byråkratiet har overtatt mye. Ordfører kan ikke bestemme på samme måte som før, uten å gå gjennom administrasjonen. Faggruppen styrer hele samfunnet nå, mener Kroken. Han har forsøkt å avtale samtaler med ordføreren om enkelte saker, men får beskjed om at det ikke er tid til det. Partiene sliter. Kommer nesten ingen på partimøter han har vært på.
01:08:10
Hvis en skal omstille samfunnet og livsførselen vår for å berge klimaet, må politikerne komme mer med i styringen av samfunnet. (Innforstått i stedet for byråkratiet).
01:09:00
Jordbrukspolitikken og tiltak for jordbruket ble ødelagt ved opprettelsen av Innovasjon Norge. Nå er alt likt for hele Norge. Tilskudd var ment for å gå til de som trengte det for å fortsette å drive. Vil helst at kjøtt og melk skal produseres på småbruk i dal- og fjellbygder, ikke storbønder. En million dekar brukt til korndyrking er nå for "hobbyhester" og høy. Tror ikke det blir gjort noe med systemene som eksisterer under Vedum, bare mer pengebruk.
01:13:00
Kona har gjort det politiske arbeidet mulig for ham. Ikke en vanlig arbeidsdag, kvelder og mer har gått med.
01:14:50
Utviklingen i Os fra 70- til 90-tallet har vært et stort sprang. Hadde distriktslege og prest, som var statlig. Ingen sosialkontor eller andre tilbud. Fra 130-140 bruk til rundt 60. Betydde at folk fikk andre typer jobber. Mye virksomhet med oppbygging av kommunale tilbud.
01:19:00
De som utdanner seg reiser fra bygda, og få kommer tilbake annet enn om sommeren. Fint at de engasjerer seg om sommeren, men vil ikke at de skal komme inn med idéer de har fra andre steder, som ikke passer i bygda. Det er igjen en del håndtverkere i bygda, men folk er ikke interessert i å engasjere seg i organisasjonsliv.
01:21:20
Os et stabilt samfunn fra Rørosverket kom på 1600-tallet. Bare noen få bruk i bygdene rundt på den tiden. Mange jobbet for kobberverket. Fra 1800-tallet begynner det å forandre seg, mindre arbeid i gruvedriften. Mange nye bruk mot slutten av 1800-tallet. 142 leverandører til Dalsbygda meieri på starten av 50-tallet. Nå er det 21. Den gangen var det dette de levde av. Med bygging av skole og annen infrastruktur ble det behov for snekkerer, og noen fra små gårder ble med i snekkerlaget. Dalsbygda skule bygget 1954-55. Bygget kirke på slutten av 50-tallet, de samme som var med å bygge skolen.
01:25:03
Med nye regler for driftsbygninger ble det bygd mye på gårdene i hele regionen.
01:28:20
Er mangel på ideologi i dag. Mangler diskusjoner om hva man bør gjøre/hvordan man utvikler samfunnet. Diskusjonene nå blir for smått.
01:29:50
Arbeiderpartiets politikk lokalt hang sammen med den nasjonale. Ideologen Tore Kristoffersen hadde "sugd til seg" ideologien til bevegelsen fra Tillitsmannen av Einar Gerhardsen. Når Kristoffersen fastslo hvordan noe skulle gjøres ut fra ideologi, ble det ikke noen diskusjon rundt det.
01:32:00
I klimasaken tenker Kroken at politikken kan bli mer ideologisk enn praktisk. Han har selv lagt merke til en radikal endring av klimaet rundt seg de siste årene. Frustrerende med folk som fornekter klimaforandringene.