Magnhild Reisænen
Magnhild Reisæen vart fødd i Vestre Jakobselv i Varanger i 1926. Ho fortel at det tidlegaste minnet ho har er den totale solformørkinga i juni året etter. Dei var åtte born men berre seks levde opp. Besteforeldra kom frå Finland mot slutten av 800-talet. Bestefaren heitte Sigfried. Det fyrste huset dei hadde var ein torvgamme. Då Magnhild vaks opp, hadde faren bygd hus med stor stue og kammers. Det hang saman med fjøset. Dei fleste hadde det slik – det var varmare.
Far til Magnhild heitte Johannes. Den fyrste kona hans var dotter av ein reineigar. Ho døydde i barselseng. Johannes og Sigfried vart då aleine med det fyrste barnet hans. Då ekk dei seg hushjelp. Ho blei seinare mor til Magnhild og syskena.
Barneflokken måtte tidleg læra å hjelpa til i arbeidet, både på gard og med fiske. Dei måtte og vera med å skjera torv. Frå seks-års alder måtte dei vera med på slåtteteigar til fjells. Men multeplukking fekk dei ikkje vera med på før dei blei elleve. Det var langt å gå og hardt arbeid. Dei sov i fjellet, under hestekjerra og ein seilduk.
Kvar familie hadde sine myrer. «Skreppefolket» - dei som ikkje hadde hest – hadde dei næraste. Multene var ei svært viktig inntektskjelde for alle.
Magnhild var fjorten år då krigen kom. Tyskarane tok skulen og Betania, og det kom nye setlar. Soldatar som kom frå fronten for å kvila vart fordelte rundt i folk sine hus. Det var ikkje lovleg å nekta. Ho hugsar ein som heitte Werner. Han sa at Johannes likna på hans eigen far.
Ho fortel om då lønningspengane til soldatane vart stolne ved Tana Bru, om korleis systera Agnes øydela ryggen under eit bombeangrep. Bombinga tok slutt i oktober -44. Då evakuerte tyskarane. Dei sprengde brua – det var eit frykteleg smell. Mange russerfanger klarte å røma.
Ho fortel både om dåps-, komfirmasjons- og gravferdstradisjonar, om julefeiringa og alle forboda til læstadianarane.
Intervjuet vart gjort heime hos Magnhild Reisaenen i Vestre Jakobselv den fyrste september 2018. Det var Trygg Jakola og Audun Kjus som stilte spørsmål. Trygg Jakola er medlem i Vadsø historielag og bor selv i Vestre Jakobselv. Audun Kjus er leiar av Norsk etnologisk gransking ved Norsk Folkemusuem. Intervjuet ble gjennomført i samband med prosjektet «Krafttak for muntlig historie». Innhaldsloggen er laga av Audun Kjus. Tekstsamandraget er laga av Bjørn Enes
Dette materialet er også tilgjengeleg på www.minner.no
Stikkord om innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - timar, minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare.
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta timar (h), minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa:
https://vimeo.com/290318438#t=0h44m0s)
Hent utskriftsvennlig stikkordliste
00:00:00
Født i Jakobselv 1926
00:50:00
Audun: Hva er det første du husker? Solformørkelsen i 1927.
03:00:00
Familien hjemme, åtte barn, to døde. Kaisa Agnes døde av dysenteri.
05:00:00
Wilhelm druknet
Faren, Johannes, var gift to ganger, først med en reineier-datter. Bygde hus. Besteforeldrene kom fra Finland. Bestefaren, Sigfried, bygde først gamme. Født i 1852.
07:30:00
Kona døde i barselseng. Da var bestemor død. I huset var bare far og bestefar. Så kom mor som hushjelp dit. Mormoren flyttet babyen til at annet hjem, og tok henne til seg da hun begynte på skolen.
10:30:00
Audun: Hva levde dere av? Jordbruk og fiske. Ble lært opp til litt av hvert. Ble ikke jaga – hadde lyst sjøl. Vaske rundt fjøsen. Det var morsomt – vi var flere.
12:00:00
Agnes ødela ryggen under krigen. Hoppet ned i kjeller da de bombet.
13:00:00
Etter krigen: Svanvik skole i Finnfjordbotn, i tyskerbrakker.
De måtte brenne torv. Barna ble sendt for å ta torv. Likte ikke det arbeidet.
15:40:00
Skogforvalter Malstrøm ga mult til de som tok trær ulovlig.
16:30:00
Trygg: Ble det tid til lek? Om søndagen og om kveldene. Vi sprang ute når det var sol. Fikk ikke gå utenfor grinda. Mange forskjellige leker. På søndagene slo vi ball.
18:00:00
Søndagsskole
19:00:00
Fikk låne en gitar. De var læstadianere. Måtte levere gitaren tilbake.
20:10:00
Trygg: Fortell om dine opplevelser på fjellet! Multeplukking på fjellet. Ville være med da hun var seks-syv år, men måtte vente til hun ble elleve. Ungene var med på slåtten på fjellet fra seks-syv års alder. Bodde i gamme.
21:00:00
Beskriver slåtten på fjellet. En gang mista de lørdagen. De kom ned for å bade, men det var blitt søndag.
23:30:00
Beskriver multeplukking. Det var fryktelig mye. For å selge måtte det være kokte bær, i tønner. Mange hjelp til som plukkere. Far sa at en gang var det åtte tønner. Far måtte kjøre opp og ned for å hente. Det var måte på hva hesten kunne bære og trekke.
25:00:00
Da jeg kom opp første gang var jeg så sliten at jeg gråt til jeg sovna. Men etter det var jeg ikke sliten mer.
26:00:00
På fjellet hvelva han hestekjerra og trakk ned en seilduk, så sov vi under den. Lagde mat på primus.
28:00:00
Hesten
29:00:00
Plukket multe hele livet. Det var enkelte som ikke hadde annen inntekt i året enn at de pelte bær og solgte. Vi fikk ikke lov å plukke når vi så modne bær på opptur. De skulle skreppefolket ha.
30:00:00
Folk hadde hver sine myrer og det ble aldri konflikter. Det var bær over alt.
31:00:00
I 60-åra kjøpte Fredrik traktor. Det var ikke lov å kjøre bort fra veien. Fredrik ble anmeldt.
33:00:00
Det var fryktelig fint på fjellet. Sprang ned fra fjellet for å gå på dans på lørdagen.
34:30:00
Audun: Hvordan var huset du vokste opp i? Stor stue og kammers. Det var lagd gang til fjøset så man slapp å gå ut. De fleste hadde fjøsen fast i huset. Det var varmere.
35:00:00
Stell av kyrne. Kokte vann med fiskehoder.
36:00:00
Vi hadde sauer; klipte, kara og spant. Første vottegarnet jeg spant, jeg var ikke tolv år.
37:00:00
Vi lagde hvitt garn og mørkt garn og lagde selbu-strømper og votter. Jeg lagde en gang lusekofte til far, med reiner.
37:30:00
Da tyskerne for var det en dame som skulle reise med dem (jeg har ikke sett ho siden), kom for å kjøpe strømper.
38:30:00
Badstua, røykbad. Hver annen uke. Vi gikk hos hverandre. Damene gikk først. Så kom det en flokk med mannfolk til sist. Små unger ble bada i stampen. Om sommeren bade vi i elva.
40:00:00
Fjorten år da tyskerne kom. Erstatning for tapt skolegang. Nye pengesedler. Kyrne kom ikke hjem en gang. Fikk åtte kroner for å lete.
43:00:00
Tyskerne tok skolen og Betania. De hadde gatekjøkken der. Vi kom med spann og ville også ha.
44:00:00
Tyskere som kom fra fronten for å hvile, ble plassert rundt i husene. Du kunne ikke nekte. En som hette Werner så far og sa at faren hans så likedan ut. Han brukte å komme med kjøttkaker til far bestandig. «Tro om han lever han Werner?» Små episoder.
47:30:00
Mange kaféer
48:00:00
Da lønningene til soldatene i Tana ble ranet.
51:00:00
VI hadde nok å gjøre da vi vokste opp! Hvordan skulle jeg få en tiøring til kjærlighet på pinne?
53:00:00
På skolen Det kom en ny bibelhistorie. Jeg skjemtes i å lese fra den gamle. Vi måtte snakke norsk. Jentene snakket ikke finsk, men guttene snakket finsk i friminuttene.
54:00:00
Julefeiring. De lagde juletre av einerkvister som ble festet til en stokk. Læstadianere skulle ikke ha juletre, de fikk refs.
55:00:00
Mange forskjellige menigheter. De respekterte hverandre og var gode venner.
56:00:00
Reineier pleide å bruke vår gamme om vinteren, og la kjøtt som takk.
57:00:00
Vi fikk en ny genser eller noe som vi trengte. Og sang mye julesanger.
58:00:00
Julenissen sprang å der imellom. De lagde masker sjøl.
58:50:00
Jeg fikk en gang ris av mor. Det kaltes for Moses. Det var strengt på skolen.
01:02:00
Da tyskerne evakuerte og sprengte broen over Vestre Jakobselv
01:04:00
De hadde rømt til fjells, men jeg måtte være hjemme og passe sauene. De lå i fjellet til oktober, da de sluttet å bombe.
01:06:30
Da de sprengte broa. Da vi våknet av sjokket begynte vi å le. Det var et forferdelig smell.
01:08:14
Russefanger som hadde rømt
01:10:00
Kirkeforeningen, ny kirke innviet i 1940. Elleve barn ble døpt, eller velsigna. Vi ble hjemmedøpt. De samla opp flere før de dro til kirka.
01:12:20
Begravelser hjemmefra
01:14:00
Salmer både på finsk og norsk
01:15:10
Konfirmasjonsforberedelser, sykla til byen og bodde der
01:17:52
Slutt