Hans Andreassen

Dette intervjuet handlar om livsminne i hovudsak frå kvalfangstekspedisjonar i Sørisen sist på 1950-talet. Hans Andreassen er født i Vang (1943), oppvokst i Stange. Far var gårdsarbeider og mor arbeidet på Såstad skole som pedell. Hans gikk på Såstad skole 1.-7. klasse og arbeidet på gård ved siden av.Når han var 15 år ønsket han veldig å dra på hvalfangst. Far signerte papirer, og mor også, etter hvert. Han tok tog fra Vang til Sandefjord og etter 14 dager med klargjøring i Sandefjord mønstrer han på fangstbåt eid av A. F. Klaveness & Co og reiste sørover. Stuerten ga hver mann, også ungguttene, en flaske alkohol når de gikk om bord. Reisen tok en måned, og på veien var de innom èn havn. Om bord på båten var de 20 mann i selve sesongen. Stuert, skytter, matroser, chef, elekriker og messegutter. Båten hadde to messer, en mannskapsmesse og en offisermesse. Hans gjorde forskjellig arbeid om bord, men var mest i mannskapsmessa. Han vasket, ryddet lugarer og ganger. Duker var i pøsen først, så ting ikke skulle gli av bordene. 12 timers vakter, 7-19, med fri 1 time på dagen. Når han kom om bord i fangstbåten var den skinnende ren. Etter at fangsten startet, ble båten raskt skitten.

Foruten proviantering i Grytvika hver 14. dag er de i havet hele sesongen, rundt 300 nautiske mil unna land. Lønnen var fast 209.- kroner i måneden, samt ekstra for olje. Sesongen var bra i starten, men etter at andrestyrmannen slo seg dramatisk i hjel, gikk det dårligere. Han ble erstattet av en tidligere selskipper, uerfaren med hvalfangst. Dette hadde mye å si for fangsten. Til tross for nest siste fangstplass av 5 båter og lite ekstra i lommeboken, synes Hans at opplevelsen virkelig var verdt det.

De opplevde ofte uvær og store bølger, noen ganger var det et under at det gikk så bra som det gikk. Ene gangen fikk de to fryktelige bølger så tett etter hverandre at de ikke trodde båten skulle rette seg opp igjen. Men sjøsyk, det ble Hans aldri. Gamlekara som var med båten opp til Sandefjord etter en hel sesong på landjorda i Grytvika, derimot, de ble sjøsyke.

Hans feiret jul i Grytviken som 16 åring og led ingen nød med det. Mor sendte ham julegaver, men bare den ene kom frem. Den andre pakken reiste 2 år rundt i verden før den plutselig returnerte til Såstadskolen, full av stempel.

På returen var det meningen at de skulle innom Buenos Aires, Hans gledet seg til å kjøpe fine klær der. Uvær gjorde at de gikk direkte opp via en tjukk tåke i Biscaya. Etter 23 døgn var de hjemme i Sandefjord. Etter at Hans kom hjem startet han å arbeide på anlegg og kjøpte seg etter hvert egen maskin. Og på Stange har han bodd siden den gang.

Opptak 22.september 2019 - Norsk Utvandrermuseum

Intervjuar: Alex Fredsvik

Logg: Barbro Matre