Mat og meg 

MUNTLIG HISTORIE SOM DIALOGPROSJEKT

OM PROSJEKTET

Mat og meg er et samarbeidsprosjekt mellom Memoar, Lillestrøm kommune, Pakistansk kulturforening Skedsmo og OsloMet. 

Siden oktober 2021 har vi hatt en arbeidsgruppe som har reist rundt i Oslo og Viken og gjennomført 50 videointervjuer med folk om mat og matvaner i endring. I tillegg til å planlegge og kontakte alle intervjuobjektene selv, har arbeidsgruppa også skrevet sammendrag av hvert intervju, sammen med fullstendig logg av alt som ble snakket om. Vi har brukt samtykkeskjema for hver person som har deltatt, og har på den måten kunne publisere hele og deler av intervjuene på nett. De som ikke har ønsket å bli publisert har selvfølgelig ikke blitt det. 


Alle intervjuene blir tatt vare på i arkivene til både OsloMet, Memoar og Norsk Folkeminnesamling. Gjennom bruk av samtykkeerklæring og produksjon av logger og sammendrag til hvert intervju, kan de også bli brukt som primærkilder i det Europeiske forskningsprosjektet Food2gather. Dette betyr at menneskene i disse intervjuene blir foreviget på et vis, og kan hentes ut av arkivene igjen om 10, 20, 30 eller 300 år. 

Hvorfor?

Det kan virke innlysende at både hva vi spiser, hvordan vi spiser det og ikke minst når vi spiser, kan si mye om hvem vi er og hvilken kultur og religion vi har vokst opp i. Vi er alle født inn i en eller flere matkulturer, og ettersom vi vokser opp møter vi på nye matkulturer og lærer oss å sette pris på nye krydder og tilberedningsmåter. Vi lærer å spise maten på nye måter: med kniv og gaffel, med spisepinner eller med hendene. Vi møter nye venner rundt middagsbordet, og vi feirer høytider med tradisjonsrike matretter. Men mat og matkulturer er ikke statiske. De er alltid i utvikling og finner nye uttrykksmåter og steder å tilpasse seg.


I Norge og Europa har vi hatt en enorm endring i matvaner, og dermed matkultur, spesielt siden ulike innvandrergrupper begynte å komme til landet. Noen matretter som nå er en helt naturlig del av den norske matkulturen er for eksempel kebaben, men også sushi, pizza og tikka masala har blitt vanlig innslag på norske kjøkken - om enn presentert gjennom en amerikansk linse. Men maten som har kommet hit har også gått gjennom en endring. For hvordan lager man ordentlig tradisjonsmat hvis man ikke får tak i riktige grønnsaker eller krydder? 


I dette prosjektet har vi jobbet med å fange opp noe av den immaterielle kunnskapen som folk sitter på om nettopp dette. Gjennom intervjuene som arbeidsgruppa har gjennomført finner vi spor av og historier om en matkultur i Norge i stor endring. Fra å komme til Norge fra Pakistan og ikke finne hvitløk i butikken, til å vokse opp på Grønland og smake tikka masala for første gang på 1970-tallet, har vi alle opplevd å endre både hvordan vi lager mat og hva slags mat vi spiser. 


Prosjektet kulminerer i en utstilling på Skedsmo bibliotek 26. mars 2022. 

Vi er støttet av: