Hovudprosjekt i utvandraråret:
Publiseringsdato: 12.okt.2019 20:57:20
Denne gangen vil jeg veldig langt tilbake i historien til opplysninger hentet ifra –”Kristiansand bebyggelse og befolkning i eldre tider.” av Karl Leewy.
Tidlig på 1700 tallet var det 3 brødre fra Kvinesdal som flyttet til Kristiansand- Isach , Søren og Tarald som alle var smeder.
Isach kjøpte hus i Tollbodgaten 62+ 64 i 1741 . Han giftet seg etter hvert med Anna Catharina Struwe. Han tok svennestykke som smed før læretida var ferdig på grunn av dyktighet. Han la seg opp en stor formue som smed og la grunnlaget for rikdom og makt for Daniel Isaachens slekta på Kjos gård og Willochslekta.
Broren Søren, bosatt i Markensgaten er den som er interessant for vår del. Søren drev den største smia og grunnla en familieformue til glede for de kommende slekter.
Han var først gift med Berthe som døde tidlig og deretter med Crestenze.
De fikk 2 sønner, hvorav den ene Christian Sørensen ble biskop, og den andre Nils Berner Sørensen ble lege og professor ved universitetet.
Et av barnebarna var litt fornem , ifølge Leewy en ”narraktig dumpapp” og omtalte bestefaren som Stålfabrikant.
Faren hennes – biskopen –rettet henne og sa:” Nei, mitt barn, han var grovsmed, men det var han med Gud og æren.
Behovet for smeder var stort. Blant annet leverte han økser til byens bødler eller skarprettere som de også ble kalt. I 1720 leverte han 2 økser” en til at hugge hoder og en til at hugge hender av med”.
Bøddelen utførte stort sett sin gjerning på torvet, eller på Galgebergtangen som har fått sitt navn fra den gang galgen sto derute.
Som kuriositet tar jeg med ” prislisten”fra 1698.
- For et hode med sværd at avhogge - 10 riksdaler.
- For et hode med øks at avhogge - 8 riksdaler.
- En hånd eller en finger - 4 riksdaler.
For et hode eller en hånd at sette på steile - 2 riksdaler.
For at slå armer og ben i stykker - 14 riksdaler.
For hvert knip med gloende tenger - 2 riksdaler.
For et brennemerke - 4 riksdaler.
For at piske en av byen - 7 riksdaler.
I tillegg fikk bøddelen betalt for å brenne trollkjerringer på bål.
Hvorfor jeg skriver om Søren er for at han i 1768 bygslet et landområde i Stenviken.
Her bygget han gård og smie slik at gården etter hvert byttet navn til ”Sørens Smeds stykke”, og senere til Smedemyren, - gården som folkene som startet Kristiansand Raffineringsverk kjøpte i 1910. Arealet som ble kjøpt var på rundt 100 mål, hvorav en del mål lå i gamle Oddernes kommune. I 1947 søkte Falconbridge om å få hele tomta inn i Kristiansand kommune og byen økte med 14,7 mål i størrelse da søknaden ble innvilget.
Like før Smedemyren lå en annen liten gård – Kolsdal, hvor Ole Sørensen Kolsdal
var født i 1844.
Han drev en etter hvert betydelig butikk i Markens, først kolonial og manufaktur og senere bare manufaktur som ble en av byens største.
Som mange eldre husker så ble Kolsdalen brukt som navn på fabrikken til langt ut på 60 tallet.
”Han har fått jobb på Kolsdalen.