Per Atle Holsen

Da Fridalen skole ble omgjort til sykehus fikk dette konsekvenser for Per Atle Holsen, men i det store og hele ble barna skjermet for de største påkjenningene ved at landet var okkupert. Per Atle Holsen forteller videre om en ungdomstid der det fortsatt var skarpt skille mellom Bergen og Fana kommune. Ungdomstid og organisasjonsarbeid på 50 tallet var preget av samholdstanken, og ungdomsopprør var ikke blitt et begrep. Holsen forteller også engasjert om hvordan eksplosjonen påvirket bybildet, og hvordan en fremdeles kan lese spor i arkitekturen: enkelte store, monumentale bygg skjermet deler av den opprinnelige bebyggelsen, mens andre deler ble hardt rammet.

Opptaket er gjort i Studio på Bergen offentlig bibliotek. 22.11. 2016. intervjuer Jostein Saakvitne. Dokumentasjonen av Camilla Bøe.

Del 1: 

00:00

oppvekst i Gimleveien

0:48:00

Familien

02:12:19

Morningen 20.april

03:35:10

Telefon fra morfar

04:08:16

Kjøretøy full av skadede

05:39:08

Fridalen skole som sykehus

06:09:08

Lite informasjon, men mye snakk om båten

06:56:14

En vannvittig eksplosjon!

07:34:08

Monumentale bygg tok støyten på Nordnes

08:45:12

Dagene etterpå 

09:28:02

Tilfeldighetenes spill

09:54:00

Skolestart på Fridalen skole

11:12:07

Klasserom og utsikt mot byen

12:00:09

Flyalarm og bomberfly

12:56:15

Fridalen blir sykehus igjen

13:27:21

Hele skolen flyttet til Nykronborg

13:56:20

Hva visste vi barna? 

15:12:10

Skoletid på Nykronborg

15:43:11

Omgangskole 

16:45:00

Et barns opplevelse av okkupasjonen

18:56

Familie i fangenskap

20:07:00

Mor ble frosset ut av klubben

21:57:15

En uniformert nazizt i gaten

22:59

Fredsdagen

25:18:24

Amerikapakke

26:01:18

Bygrensen mellom Bergen og Fana

27:52:08

ingen kontakt mellom oss i Bergen og de i Fana

28:26:10

Bade i Nordåsvannet

29:21:18

Vareknapphet?

31:19:12

Uteseilere og etterkrigstiden

De voksne

33:47:02

Ungdomstid på 50 og 60tallet

IOGT og Forbundet

35:28:10

Ikke noe opprør, men samhold

36:58:15

Dagens teknologi

37:57:14

En dramatisk opplevese for meg som 7-åring

38:27:58

Plager i ettertid?

38:42:01

Bryggesiden under eksplosjonen

39:36:02

Langs havnen kan vi lese sporene etter eksplosjonen

39:58:10

Og vi kan se det fra Fløyen

40:20:14

Søndagstur på byfjellene

42:12:07

Ikke noe mer å fortelle..

Manglar

00:00 Per Atle Holsen. Jobbet i Vesta-Hygea det meste av livet. Har gitt ham en oversikt over livene til mange av dem som var kunder i forsikringsselskapet. Lokalkunnskap.

00:55 I 1945 (han retter senere til 1948), ville han tjene penger til jul. Onkelen var budformann på telegrafen, og han fikk jobb med å bære ut telegrammer. Alle typer meldinger. Ble godt kjent med livet i byen og i nærmiljøet gjennom dette.

02:30 Telegrafbygget i Bergen ligger på østsiden av Byparken.

03:15 Var to innganger. En mot Byparken inn til telegramtelefonen, hvor man kunne gå og sende telegrammer. Denne var tydelig publikumsorientert. Den andre var på motsatt side, og gikk til der telegrafbudene holdt til. Man kunne også gå inn og sende telegrammer der hvis det var lokalt.

04:35 Budene satt og ventet på telegram. En del bedrifter hadde fjernskrivere hvor telegrammene kom inn, men de ble ikke ansett som helt pålitelige. Bar ut en gang i døgnet til de som var helt avhengige av telegram, som for eksempel rederiene. Dette til tross for at de gjerne hadde egne fjernskrivere.

05:50 Var 11 år gammel da han begynte i telegrafen i 1948. Ansatt av onkelen, som senere ble telesjef etter at telegraf og telefon ble slått sammen. En stor overgang.

07:05 Telegrafbygningen i Markeveien er fredet. Dette bygget huset opprinnelig telefonen, ikke telegrafen. Fysisk det største av byggene.

08:10 Diskusjon blant budene om gode ruter og hvor ting lå. Man kunne bli godt lokalkjent, men det var ikke alle som var interessert i å lære.

08:40 Køen av telegram som skulle ut var organisert etter hva som måtte raskest frem. Det var iltelegram, ekspresstelegram og vanlige telegram. Tok med de vanlige telegrammene når man først skulle gjennom området hvor de skulle leveres. Il- og ekspress gikk fort ut.

09:05 Måtte lese telegram for enkelte som ikke kunne lese. Nevner en episode hvor en gammel dame gikk ut fra at det var melding om dødsfall, og han måtte lese det for henne. Han kom ut for en del slike situasjoner. Den gangen kan han ha vært 10-11 år. Han fikk gjerne beskjed på forhånd om det gjaldt meldinger om dødsfall.

10:30 Den gangen var telegraf den raskeste kommunikasjonsmåten.

11:10 Fantes festblanketter for jul, konfirmasjoner og andre anledninger, som skulle leveres.

12:00 Var få som hadde telefon i slutten av 40- og begynnelsen av 50-tallet. Holsens familie hadde telefon, og dermed kom folk i nærmiljøet for å benytte seg av den. Uten telefonmuligheter var telegrammene nødvendig.

12:40 De store bedriftene som fikk seg fjernskrivere fikk originaltelegrammene levert, i tilfelle fjernskriveren ikke var riktig.

13:10 Først etter at telefon ble allemannseie kom posten til sin rett. Telegrammet ble mindre betydning. Sist gang Holsen fikk festtelegram, mener han var 75-årsdagen. Festblanketten ble båret ut.

14:55 Gikk også ut med telefonregninger etter at telefon og telegraf var sammenslått. Han forteller at det var viktig å planlegge rutene på mest effektivt vis, så en ikke ble løpende frem og tilbake.

16:40 Morfaren tok lange søndagsturer slik at han kunne fortelle budene hvordan de skulle gå.

17:35 Før telegrafjobben, leverte han blomster for en blomsterbutikk. Det betalte en krone i timen. De 6 kronene han tjente var nok til julegaver.

19:10 Var en del bud som fikk en karriere videre i televerket. Holsen vurderte aldri å gå den veien. Han gikk handelsskolen, og ville ikke jobbe i det offentlige

21:00 Byen var inndelt i områder etter et system som gikk på mengde husstander og klassefordelingen i de ulike områdene. Etterhvert ble en del av distrubusjen kjørt med bil, men man fortsatte med bud til fots og på sykkel i byen.

22:40 Før bilen var frigitt (det var rasjonering av personbil etter krigen, frem til 1960), hadde allerede telegrafen en bilpark av små personbiler. Holsen syklet, og da brukte han sin egen.

23:50 De fleste budene var gutter og ungdom. For Holsen var telegrafen kun en måte å tjene penger på. Han holdt på så lenge han gikk på skolen, og sluttet først når han var ferdig med befalsskolen.

25:40 Bodde i Gimleveien ved Brann stadion. Området er fredet. Flere generasjoner i familien har vært knyttet til nærmiljøet der.

27:35 Ble kjent i ulike bydeler gjennom budjobben. Kom i noen tilfeller tett på folk, som da han leverte bud om dødsfall og måtte lese det opp for mottakerne.

29:00 Familien jobbet flere generasjoner i telegrafen. Morfaren startet ved forrige århundreskifte. En av de største offentlige arbeidsplassene.

30:15 I hans nærmiljø var Ulriken det store turstedet. Turgåerne laget seg gjerne egne stier. Han har vært med på å gå opp en del stier, først og fremst på Ulriken og Fløyen.

31:50 Åsane og Borgo leverte mat til Bergen. Fra Borgo gikk transporten til fots via Borgaskaret, og det fantes ikke vei. Holsen forteller om hvordan ruten gikk. Det har vært en utvikling med nye veier og stier siden da.

35:05 Etter at han ble aktiv i turlaget, har det vært organisert oppgåing av stier. Samarbeid med dugnadsgjenger. Dette skulle være til fordel for alle, ikke bare turgåerne.

36:30 I Gimleveiområdet hadde de sin egen tilknytning til turområdene uavhengig av turlag. Tok tid før han ble innvolvert i turlaget.

38:00 Fløybanen har bidratt til at det har kommet nye veier opp mot Fløyen paralellt med denne. Han er kritisk til veiplanleggingen. Blant annet har det vært snakk om at en tunnell skal komme opp i boligstrøket hans.

40:15 Hans engasjement i Turlaget har handlet om byfjellene.

41:50 Startet med søndagsturer, men de siste 20 årene som pensjonist har det blitt mer. Nå sliter han med tidligere skader, og bør ikke gå alene på fjelltur lenger.

47:40 Forteller om en episode som barn, da han og broren kom ut for tåke på tur. Han var ti og broren seks år. Kunne ikke gå ned igjen stien hvor de kom fra, fordi det var bratt og lite å ta seg for med. Alternativet ble å gå videre, og de kom ned ved Haukeland. Havnet på Haukeland stasjon og tok tog til byen. Togføreren lot dem reise gratis. Etterpå bad ham faren om penger til å betale konduktøren, og gikk tilbake for å betale. Konduktøren ville ikke ta imot betaling.

51:15 Holsen har satt ting i system i Turlaget. Turledere fikk krav til seg før de kan ta med folk på tur.

53:20 Ordningen med turleder innebærer å sørge for tilgang til førstehjelp. Holsen har vært borte i et par tilfeller av at noen skadet benet, og ikke kunne komme ned igjen uten luftambulanse.

55:50 Storetveit kirke. Bodde i en villa i Storetveit. Hadde en interesse for nærområdet og hvem folk var. Må kjenne folk for å kunne involvere seg i foreldreutvalg i skolen og lignende.

57:50 Ble medlem i menighetsrådet i Storetveit kirke. Han ble litt fleipete spurt om å skaffe orgel. Fra jobben i Vesta-Hygea hadde han kontakter han kunne bruke til å samle inn penger.

1:02:10 Kirken hadde orgel, men det var ikke spesielt bra. At han hadde kontakter og at kirken trengte orgel var bakgrunnen for at han ble spurt om å bli med i menighetsrådet.

1:03:50 Finansierte to orgel, men første gangen fungerte det ikke riktig. Kom med plan om finansieringen til de han skulle be om penger. Ble den man gikk til i kirkesammenheng når det gjaldt pengesaker.

1:06:20 Uklart hva giverne fikk ut av avtalene. Selskapene som gav penger til kirken merker hans seg at har hatt musikkarrangementer i kirken som Holsen mener kunne passet bedre andre steder.

1:08:00 Har nærmere forhold til Slettebakken kirke nå. Sognepresten der er Thor Brekkeflat. Brekkeflat og Holsen jobbet i sin tid sammen for å starte Kirkens bymisjon i Bergen. Bymisjonen var opptatt av å nå ut til flere enn bare kirkegjengerne gjennom ulike typer arrangementer.

1:11:00 Holsen snakker om sin erfaring fra det første intervjuet med Memoar, og reaksjoner fra andre på dette. Mener flere som har engasjert seg på forskjellige måter burde delta.