Hovudprosjekt i utvandraråret:

Gode spørsmål

Eksempel på Spørsmål som kan starte intervjuet:

Opptaket må ha nokre arkiv-element som gjer at vi forstår kven som blir intervjua. Døme:

Vi sitt no i studio Bryggen i Bergen, datoen er 25. september og den som intervjuar er Klara Hermansen.

Kvem sitt saman med meg her?

Alle intervju skal sette fortelleren i inni ein samanheng. Det skal vere lett å svare i starten:

Kva heiter du?
Når er du født?
Kor vart du født? (kvinne - kva er pikenavnet ditt?)
Kva het foreldra dine? Når er dei født? Veit du pikenavnet til mor?
Kor kjem foreldra dine fra?
Har du søsken?

(Om nokon ikkje veit, eller ikkje vil svare av personlege årsakar er dette greit. Kor du kjem fra er offentlige opplysninger - ikke noe som skal klausuleres.)

Så er det fint å sette tema inn i samanheng med oppvekst. Døme arbeidsliv:

(Om han eller ho er eldst) Måtte du passe småsøskna dine?
Kva var den fyrste betalte jobben din?
Fekk du beholde lønna di sjølv?

..... og fra dette punktet startar ofte samtala å flyte inn i tema.

Råd til den som skal intervjue:

Alle intervju skal sette forteljaren i inni ein samanheng. Det skal vere lett å svare i starten. Memoar ønsker eit stort mangfald i nettverka som samlar kjelder til historia. Det kan fungera fint med fleire enn ein intervjuar. Munnlege forteljingar er som regel fulle av avsporingar. Forteljinga har ingen tråd – den er eit tre.

GI OMSORG: Når vi snakker sammen skal vi vise respekt, omsorg og verdighet. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.
VÆR ROLIG: Ikke hev stemmen, kall opp folk eller avbryt ressonement.
VÆR NYGJERRIG: Å lytte handler ikke om å være stille, men å være tilstede og nygjerring.
TOVEIS-KOMMUNIKASJON: Et intervju er en samtale med to parter. Vær forberedt både på å spørre og å svare.

SLIK GJENNOMFØRER VI opptak, avtale og arkivering

Før intervjuet, går intervjuer og forteller gjennom avtale om opptak, arkivering og bruk. Dersom alle er enige starter intervjuet.
Etter intervjuet signerer vi avtalen i to eksemplarer, ett til den som blir intervjua og ett til Memoar sitt arkiv.
Vi anbefaler å ta bilde/scanne samtykket med en gang. Adobe scan er en god telefon-app.
Den som har gjort intervjuet laster opptaket og scannet av avtalen til en transportmappe i Dropbox. Tilgangen til mappa får du av Memoar.
Redigeringsprogram: Memoar har avtale med WeVideo som har eit enkelt, skybasert redigeringsprogram. Munnleg historieprosjekt som treng det, kan leiga ein av våre lisensar for å redigera video. Du kan bruke ditt eige redigeringsprogram om du vil.
Den som har gjort intervjuet eller medarbeidere i Memoar som har signert taushetserklæringa, redigerer bort «rusk i opptaket» før intervjuet starter og etter intervjuet er over. MERK - hvis de som ble intervjuet ønsket å fjerne innhold under intervjuet, redigerer vi bort dette også før vi arkiverer fila i fullformat.
Arkiveringsfila i fullformat skal avleveres til en arkivinstitusjon knyttet til prosjektet.
Utfra arkivfila blir det laget en ny videofilm. Intervjuet får en innpakning etter en mal. Vi legger ikke tekst oppå selve intervjuopptaket, men legger til et start-og sluttbilde. Vi lager frontbilder til alle prosjekta i Memoar.

Startplakat med navn på prosjekt og den som blir intervjua

Sluttplakat med hvem som har intervjuet, når og hvor

Opptaket med start- og sluttbilde blir lastet opp til videotjenesten Vimeo.com, beskyttet med et passord.
Fortelleren får nettadressa til opptaket + passordet. Det er kun fortelleren og de som har arbeidet med opptaket som vet dette passordet. Intervjuet kan lastes ned slik at det skal bli lettere å se opptaket for de som ikke har internett.
Fortelleren (den som har blitt intervjua) oppfordres til å se gjennom opptaket.
Er det noe i intervjuet som fortelleren ikke vil publisere på internett, ber vi om et notat, slik av vi kan redigere bort innholdet før publisering. Det kan også hende at vi i Memoar må klippe bort uttalelser vi mener bryter med presse-etiske hensyn. Vi vil opplyse om bakgrunnen for denne klippingen.
Videoen blir nå redigert ned til en publiseringsfil uten innholdet som forteller/Memoar ville ta bort.
Den « gamle» filmen blir sletta fra Vimeo og den redigerte filmen blir lastet opp istedenfor. Denne fila er også beskyttet med passord som kun fortelleren og de som har arbeidet med opptaket som vet. Intervjuet kan lastas ned slik at det skal bli lettere å se opptaket for de som ikke har internett.
Nå startar dokumentasjonsarbeidet: En person som har gitt taushetsløfte skriver et kort tekstsamandrag og en logg fra opptaket. Loggen er en stikkordsliste med tidskoder over innholdet i intervjuet.
Tekstsammendrag og logg sendes til fortelleren for godkjenning. Vi retter feil som blir oppdaget.

slik fyller vi ut Samtykke til publisering (skjema med tre ruter)

Når alt er greit med intervju og logg fyller vi ut Samtykke til publisering av munnleg historie. Denne avtalen er ei oppfølging av samtykket som ble signert på intervjudagen. Vi har to avtaler for å forsikre oss om at personen som er intervjuet forstår at: når passordet blir fjernet, vil denne videoen bli tilgjengeleg for alle som finner fram til intervjuet på Internett.
Ved samtykke fjerner vi passordet, slik at video, tekstsammendrag og logg blir synlig på internett. Du kan finnet intervjuet på Memoar.no og Minner.no. Opptaket kan også bli synleg på lokal museum, historielag eller andre samarbeidspartnarar sine sider, og det vil kunne bli delt t i sosiale media og på internett.
Forteljaren kan seinare endre eller trekke tilbake sine samtykke.

Dette klipper memoar BORT fra intervjuet

TILSVARSRETTEN: De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Derfor blir beskyldninger klippet bort fra intervjuet før vi publisere det.
RASISME OG MOBBING: Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative personkarakteristikker. Derfor blir karakteristikker klippet bort fra intervjuet før vi publisere det.
PERSONLIG INTERVJU MEN IKKE PRIVAT: Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende. Derfor blir private detaljer om andre klippet bort fra intervjuet før vi publisere det.
FORHÅNDSDØMMING: Unngå forhåndsdømming i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Derfor blir dømmende utsagn om andre klippet bort fra intervjuet før vi publisere det.
BARN ER ANONYME: Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker. Derfor blir identitet til barn og ung klippet bort fra intervjuet før vi publisere det.
SELVMORD: Omtale av selvmord og selvmordsforsøk klippes bort fra intervjuet.
BILDER TATT I OFFENTLIG SAMMENHENG: Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige. Eksempel. Et bilde tatt av Memoar fra pride i Bergen kan brukes som illustrasjon som Pride i Bergen, men ikke i Pride i Berlin.
POLITIKK: Ikke debatter politiske meninger med den du intervjuer. Muntlig historie handler om å fortelle og lytte.

Intervjuaren si viktigaste oppgåve er å lytte til forteljaren. I dei beste intervjua fortel forteljaren fritt, om tema som forteljaren sjølv er primærkjelde til. Men intervjuaren bør også passe på at det som blir fortalt har nok detaljar til at forteljinga er meiningsfull også i framtida.

"Kva meiner du med øygard?"

"Korleis var reglane i den leiken?"

"Kven var du saman med då?"

"Kva står den forkortinga for?"

Spørsmåla bør vere opne, ikkje lukka. For opptaka sin del er det lurt at intervjuaren er stillast mogleg. Vis at du lyttar med nikking, mimikk og kroppen elles, men så lite som mogleg ved hjelp av lyd.

Mange har arbeidd med spørsmål for å dokumentere dagleglivet og enkeltmenneska sine minne. Eit døme er Norsk etnologisk gransking som har arbeidd med spørjelister sidan dei blei oppretta i 1946. Frivillige over heile landet har laga skriftlege svar som er lagra i NEG sitt arkiv på Norsk Folkemuseumn. Etter 2016 er denne formen for minneinnsamling blitt digitalisert: Det går framleis an å delta på gamlemåten, men i dag er det meir vanleg å gi sine bidrag gjennom Minner.no. Der er det laga ein serie spørsmålslister som dei ynskjer at flest mogleg skal svare på.

Svarsamlingane er ein verdfullt materiale for forskarar, lokalhistorikarar og andre kulturarbeidarar både i dag og i framtida. Dei er ein vesentleg del av vår felles hukommelse.

Nå er det også mogleg å avlevera fotografi, lyd- og videoopptak til Minner.no. Innslaget av munnleg kjeldemateriale vil truleg auka sterkt i åra framover.

Memoar samarbeider nært med NEG om den vidare utviklinga av Minner.no som ein kanal for privatpersonar til å avlevera skriftlege, visuelle og munnlege minner.