Erik Engebretsen

Da koronaen kom opplevde ikke Erik noen særlig problemer med å søke om støtteordninger, og opplevde å få rask hjelp fra NAV som selvstendig næringsdrivende. Erik forteller at det kan ha vært usikkerhet rundt de ulike kategoriene som selvstendig og fast ansatt som kan ha gitt krøll på linja for andre, samtidig som han peker på at han selv er i en privilegert posisjon. Han har nemlig allerede betalt ned hus og hjem, og ser for seg at dersom han hadde leid bolig så ville situasjonen vært en annen for han da han sannsynligvis hadde hatt behov for mer inntekt.

Erik forteller at han den første uka korona kom, holdt seg inne som anvist. Men ettersom dagene gikk hadde han et sterkt behov for å komme seg ut, og tok seg en tur rundt ute på natta alene. Ettersom tiden har gått syns han det kjipeste med korona er at han må være så mye alene, og forteller at han har kjent på ensomhet. Han er bekymret for om når vi kommer ut på andre siden, om det da kommer itl å være mange flere som sliter med psykiske lidelser pga restriksjonene som er innført.

Erik kan fortelle at som medlem av kulturbransjen har de møtt på en del nye utfordringer. Å øve med band eller teatergruppe over nett er ikke en enkel affære, og usikkerheten rundt om alt de øver til bare blir avlyst henger rett over hodet. Det fører til at det blir vanskelig å gjennomføre prosjekter, og både barn og voksne han jobber med sliter med motivasjonen.

Erik kommer til å huske all tiden han har tilbrakt alene mest, og håper vi i fremtiden går tilbake til å både hilse på hverandre med hendene og gi klemmer til hverandre. Til slutt er han litt bekymret for vaksinen, og lurer på om han noen ganger kan være litt enig med ulike konspirasjonsteoretikere, som han kaller dem, ai at kanskje ikke denne sykdommen er så ille. Men han er ikke helt overbevist hverken den ene eller andre veien.