Øystein Jensen

Spesielt i Øystein sitt tilfelle er at han jobber med minoritetsspråklige flyktninger, både med og uten familie i Norge på videregående skole. Mange av disse har ikke fullført grunnskole fra hjemlandet fra før av og har derfor mye å lære når de kommer. Øystein forteller at ungdommene som ikke har egen familie her ofte fungerer som hverandres familie, og hjelper hverandre å navigere i nye systemer, nytt land og nytt språk.

For denne gruppen var det muligens spesielt utfordrende å forstå alt som skjedde og alle beskjedene som ble gitt da koronaen kom til Norge. Dette førte til at Øystein og kollegaene hans strakk seg langt for å kommunisere med de på nye plattformer, både fysisk og virtuelt. Øystein forteller at de møtte ungdommene både på kjøpesenter og hjemme i sin egen hage for å sørge for at alt gikk bra med dem, spesielt når de så at flere ungdommer var i ferd med å isolere seg fra omverdenen og sluttet å følge med på skolen og levere oppgaver. Det ble viktig å være tilstede på sosiale medier for å ha en plattform for bedre dialog med flere, og på instagram opprettet og videreutviklet de kontoer for å hjelpe spesielt de som bor alene med huske å spise, holde seg aktive og opprettholde gode døgnrytmer. Det er mange barn og unge som er slitne nå forteller Øystein, og det er viktig å forsøke inkludere og ta vare på hverandre.

Mot slutten forteller Øystein at han er autoritetstro og stoler mer på myndighetenes enn sin egen kompetanse når det kommer til å håndtere pandemien. Akkurat nå syns han folk flest har gjort en god jobb, og det holder for han.