Cecilie Nissen

Cecilie Nissen er billedkunstner fra Trondheim. Hun kom til kristiansand i 2006, og ble tidlig aktiv i Kristiansand Kunstforening. Hun gjorde utredningsarbeidet som førte fram til etableringen av Kristiansand Kunsthall, som hun siden har ledet. (Les mer i Wikipedia)

I dette intervjuet forteller hun om sine første erfaringer fra Kristiansand. Det var lett å komme inn i billedkunstnermiljøet i byen. Etableringen av Sørlandets Kunstmuseum ble et vendepunkt i byens utvikling, særlig da Erlend Høyersten ble leder. Men Kunstforeningen var i krise. Hun betegner omleggingen til kunsthall som en profesjonalisering. De har også nådd et bredere publikum med et større aldersspenn.

Både hun selv og mange av byens kunstnere var forventingsfulle da Cultiva startet sin strategiprosess i 2009/2010. Det hadde vært betydelig frustrasjon over stiftelsen før det. Da den nye strategien ble lansert, var skuffelsen stor, og det utviklet seg et samarbeid mellom kunstnere som etter hvert førte til at over 80 kunstnere stilte seg bak en protest mot den nye strategien. Det skulle være hemmelig hvem som organiserte den, av frykt for at Cultiva skulle straffe enkeltpersoner senere. Protestene førte ikke fram. og hun forteller at byens kunstnere etter det gav opp Cultiva.

Hun mener at byen har forandret seg. Av drivere i disse forandringene nevner hun Kunstmuseet, Kunsthallen kommunens tilrettelegging av atelierer på Odderøya, Quartfestivalen, Punktfestivalen. rytmisk linje på UiA og dansemiljøet i Kristiansand. Hun mener også at forfattere som Terje Dragseth, Pål Gitmark Eriksen og Nils Christian Moe-Repstad har spilt en viktig rolle. Kilden beskriver hun som en institusjon som programmerer så bredt at folk som virkelig er interessert i teater ikke søker dit. Men hun peker til slutt på en svakhet ved debatten lokalt: Det er en aktiv kritikk av nye tiltak - men noen ganger savner hun løsningsorientering og visjoner. Men er ikke det et trekk ved det sørlandske lynnet? Spør hun.

Opptaket ble gjort 26. april 2017. Intervjuere var Bjørn Enes og Olav Wicken.