1970-tallet

Publiseringsdato: 12.okt.2019 20:31:57

I desembernummeret av Magasinet skrev jeg at jeg hadde hatt gleden av å besøke ”gammeldirektøren” Ragnar Jahnsen på hans 90 årsdag.

Kort tid etter var vi en del av den gamle garde Falconbridgeansatte, samlet rundt Jahnsens båre. For meg var det en stor personlighet som var gått bort. En av de siste av en generasjon mennesker som var villige til leve 24 timer i døgnet, for og med, arbeidsplassen sin.

Jeg har også denne gang tenkt å skrive om episoder tilbake på 60 og 70 tallet.

I forbindelse med direktør Jahnsen så ble han engang spurt om han hadde noen ønsker når det gjaldt farge på veggene i oppgangen til Garderoben. Jahnsen svarte at han selvfølgelig ikke ville blandes inn i sånne bagateller, - men grønt er jo en fin farge.

I alle år siden har oppgangen vært grønn!

I blant ingeniørene var min klare favoritt overing. Jon Alvsåker, en meget rederlig og hyggelig fyr. Han hadde rykte på seg for å være svært ” morragretten” og man måtte for all del ikke snakke til ham før kl.09.00. Som tillitsmann i Kobberen hendte det flere ganger at jeg måtte ta opp ting med han når han kom om morgenen og han var alltid like blid og hyggelig, så man kan lure på hvordan enkelte myter oppstår.

Da damene kom for fullt, fikk vi også inn flere ungjenter. En av driftingeniørene hadde kommet med et par sure kommentarer til et par av ungjentene på Dukverkstedet på morgenrunda si, og de kom gråtende til meg som var leder av Dag-gruppa den gang. På vei opp for å snakke med ingeniøren hisset jeg meg opp til et litt” tullete” nivå, og da jeg kom inn på kontoret slo jeg i bordet så det smalt og spurte hva pokkers oppførsel han drev med. Han unnskyldte seg så mye og gikk straks og ba jentene om unnskyldning. Ingeniøren og jeg hadde alltid et godt forhold etter dette.