Publiseringsdato: 12.okt.2019 20:49:59

Ved valget på årsmøtet i 1928 er det mange av oss som finner en del kjente navn;

Formann Gotleib Thomassen

Viseformann Tellef Hansen

Kasserer Hans Aanensen

Sekretær Jarman Johansen

Styrem. Trygve Skribeland

-”- M. Møvik

-”- Trygve Tellefsen

Suppleant Kjell Kittelsen

-”- A.Eriksen

-”- Richard Thorsen

-”- Øivind Nylund

På dette årsmøtet ble det vedtatt å starte Hjelpekassa. Det var nå kommet opp i 40 tilstedeværende på møtene. Det ble vedtatt en ny lønnsstige fra kr. 1.20 pr. time og opp til kr 1.35 for ” særlig stygt og sundhetsskadelig arbeid.” Resultatet etter diverse tarifflønns- forhandlinger ble tillegg slik at lønnen nå kom opp til kr.1.12 pr. time for de fleste og opp til kr. 1.37 for de aller verste jobbene. De fikk også inn i avtalen at bedriften skulle holde arbeidshansker til de ansatte.

12. mars ble det vedtatt å bruke forbundsnåla som motiv på ny fane, og til å male fanen ble valgt Karl Johansen. For å finansiere fanen ble det vedtatt å lodde ut en sykkel. 5 mann ble valgt som loddselgere. På møtene ble det med jevne mellomrom foreslått at alle skulle abonnere på Sørlandet og meldes inn som medlemmer i Samvirke, men dette ble hver gang nedstemt.

Til 1.mai ble 2 mann valgt til fanebærere, 2 mann til fanevagt, og 3 mann til togvogtere.

Ved faneavsløringen ble det ” holdt taler, oplæst et dikt, fæstet med øl og skaalt for fanen under alvor og skjæmt, det ble sunget bruddstykker av Internationalen og andre passende sange.”

På neste medlemsmøte ble det gjort vedtak om at nyansatte fikk maks 14 dager til å organisere seg.

De ansatte hadde en spisebrakke og han som jobbet der hadde tittel som Spisebarakktjener.

Ved lønnsforhandlingene ble det krevd 12 dager ferie pr. år , pluss at bedriften skulle holde sæbe, haandklær, masker, briller, vaskevand og støvler.

Arbeidsgiverne krevde 6 % lønnsnedslag og LO 10 – 15 % tillegg. I praksis ble det etter megling tilbudt kr.0 og dette ble godtatt med 72 mot 6 stemmer ved uravstemming på bedriften. Riktignok fikk de tilbake 2 feriedager som de mistet året før, men tidene må ha vært dystre og dårlige.

Mørke skyer hang også over bedriften og våren 1929 måtte direktør Gjertsen reise til Tyskland for å prøve å skaffe penger til lønninger. De ansatte fikk beskjed om at de kunne fortsette i jobb, men uten garanti for lønn. Det ble sendt flere brev til ledelsen om å prøve å skaffe penger til lønn, og ing. Martens lovet å gjøre sitt beste. Pengene kom etter hvert, men var både 2 og 3 uker forsinka. Kona til ing, Martens døde, og hun måtte ha en høy stjerne hos de ansatte da det på medlemsmøte ble besluttet å legge ned krans på fru Martens grav på julaften.

På verket ble det henstilt til alle om å kjøpe tobakk fra O.P.Moe, da arbeiderne der var organisert. På samme møtet ble det vedtatt å takke nei til en innbydelse til drakamp på idrettsplassen.

Til fest i Arbeideren 1.mai ble det kjøpt inn 125 flasker øl og 12 brus.

De første ryktene gikk om nye eiere av bedriften og i juni fikk en del ansatte tilbud om jobb med om- og nybygginger, blant annet ny elektrolysehall. De fleste ansatte var nå permitert, eller oppsagt og ledelsen hadde fritt plukket de folkene de ønsket til byggingsarbeidene uten å konferere med fagforeninga. Foreninga kontaktet forbundet og muligheten av en blokkade ble diskutert, men ble aldri satt i verk. Det ble sendt skriv til formannskap og bystyre om nødsarbeid. På verket hadde nå direktør Sten og ing. Grøningsæter tatt over ledelsen og navnet FalconBridge Nikkelverk kom i bruk.

10. September i 1929 ble navnet Falconbridge Arbeiderforening første gang tatt i bruk i en av våre protokoller.

AJ.Finne