Kristiansand 1990-2017

Kraft - kompetanse - kultur: Kristiansand 1990 - 2017


På disse sidene presenterer vi ei samling dokumenterte videointervju av primærkilders minner og muntlige fortellinger om Kristiansands og Agders utvikling fra 1990 til 2017. Intervjuene følger en løs tråd fra ny energilov i 1990, via fusjon, salg og omdisponering av akkumulerte verdier fra kraftsektoren. Det er fortellernes frie ytringer. Og det er uredigert, muntlig kildemateriale som dokumenterer hvordan historien huskes og gjenfortelles i 2017. (Klikk for å lese mer)

Den 20. juni 1990

vedtok Stortinget «Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling

og bruk av energi m.m.». I Agderregionen fikk loven i første omgang konsekvenser for de fire

energiverkene som hadde vokst fram gjennom det siste århundret, Arendal Elektrisitetsverk, AustAgder

Kraftselskap, Kristiansand Energiverk og VestAgder Energiverk. Alle var eid av kommuner.


Våren 1996

etablerte politikere og organisasjoner på Sørlandet Agderrådet. Den første planen for

regional utvikling – «Felles mål for Agder» pekte ut kommunikasjoner, kompetanse og kultur som

strategiske satsingsområder for regionen. Konkret: Ny E18, Universitet og kultursatsing.


Den 30. juni 2000

vedtok 30 kommunestyrer i Aust- og Vest-Agder å fusjonere alle energiverk i regionen i

det nye selskapet Agder Energi. Det ble Norges fjerde største kraftselskap (etter Statkraft, Norsk Hydro og

Oslo Energi) med en produksjonskapaistet på 6,9 Twh.


Den 27. september 2000

opprettet de 15 kommunene i VestAgder Sørlandets Kompetansefond, en stiftelse

med formål å bidra til kompetanseheving og sikring og etablering av arbeidsplasser og gode leekår for

fylkets innbyggere. Stiftelsens kapital var 15 prosent av VestAgder Energiverks andel av fusjonen.


Den 6. desember 2000

opprettet Kristiansand Kommune Energiverkstiftelsen Cultiva, med formål å å sikre

arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand ved å gi støtte til prosjekter ved etablering av kunst-, kultur- og

kunnskapsinstitusjoner eller organisasjoner som bidrar til nyskapning, utvikling og kompetansebygging ved

kreative miljøer i Kristiansand. Stiftelsens kapital skulle være 1,3 milliarder. (De ble først utbetalt i oktober

2002, og da hadde kommunen i mellmtida brukt opp bufferkapitalen)


Den 10. oktober 2002

godkjente Konkurransetilsynet endelig at Statkraft fikk kjøpe 45 prosent av aksjene i

Agder Energi til en samlet sum av 5,5 milliarder kroner, som ble fordelt mellom kommunene og Sørlandets

Kompetansefond.


20. november 2007

var det offisiell åpning av Universitetet i Agder på Gimlemoen i Kristiansand. To og et halvt år senere åpner også Campus Grimstad.


26. august 2009

var det offisiell åpning av ny E18 mellom Grimstad og Kristiansand. 38,3 km firefelts motorveg korta inn reisetida mellom de to byene fra 45 til 30 minutter.


11. april 2011

vedtok Cultivastyret å spisse sin starategi. Fram til 2022 skulle stiftelsens hovedsatsing være barn og unges kreativitet, kulturelle deltakelse, opplevelse og utvikling. 87 kunstnere signerte en protest mot den nye strategien og krevde at Cultivastyret måtte gå.


6. januar 2012

var det offisiell åpning av Kilden teater- og konserthus. Bygget kosta 1.7 milliarder kroner. Kristiansand Symfoniorkester, Agder Teater og Opera Sør har et samla driftsbudsjett på ca 120 mill. pr år.


24. april 2015

ble kunstsamleren Nicolai Tangen Kristiansands første mesén. Han gav en kunstsamling på 2000 verk til hjembyen. Prosjekt Kunstsilo starta opp – åpning av nytt kunstmuseum er planlagt i 2020.


I mars 2017,

etter at Agder Energi, Kompetansefondet og Cultiva hadde vært aktive i mer enn 15 år, startet

den innsamlingen av muntlig kildemateriale som her skal presenteres. Historieprofessor Olav Wicken har

ledet arbeidet med å intervjue et bredt utvalg av personer som på ulike måter har deltatt i prosessene. Alle har blitt bedt om å fortelle hvordan de husker utviklingen og sin egen medvirkning, og hva de tenker i 2017 om hvordan Kristiansand og Agder er forandra siden 1990?


18-06-09-Avleveringsdokument.pdf

Politisk og administrativ ledelse i Kristiansand:

Rådgivere og advokater:

Energiverkene:

Bystyre og fylkesting:

Krs1990-2017 - Tråden i historia.pdf

Kommentatorer og forskere:

Cultiva og kultursektoren

Kopi av Avleveringspresentasjon

Avleveringspresentasjon

Om prosjektet:


Dette er muntlig historie - "oral history". Det er kildemateriale som supplerer andre skriftlige eller fotografiske kilder til Kristiansands, Agders og Norges historie i den samme perioden.



Professor Olav Wicken ledet våren og høsten 2017 et dokumentasjonsprosjekt for å sikre muntlig kildemateriale om nyere lokalhistorie i Kristiansand. Et hovuedfokus i prosjektet vr være prosessene rundt fusjonen av energiverkene på Sørlandet og deretter salget av aksjer i Agder Energi AS til Statskraft. Det var en av de største eiertransaksjoner som til da hadde funnet sted i Norge. En viktig forutsetning for mange av beslutningstagerne var etableringen av Sørlandets Kompetansefond, Energiverkstiftelsen Cultiva og et skolebruksfond i Kristiansand kommune. Disse stiftelsene/fondene har nå virket i mer enn femten år

18-03-19-Rapport_historieprosjekt180317.pdf

Intervjuserie

En rekke aktører deltok i disse prosessene. Tiden går fort, og noen aktører har allerede gått bort. Dette prosjektet har i første omgang som mål å sikre historien som den enkelte aktør har å fortelle. Dokumentasjonsprosjektet består av en serie dybdeintervjuer med personer som på ulike måter deltok i prosessene og/eller debatten rundt dem. I denne omgang har det ikke blitt gjennomført forskning på materialet - poenget har vært å sikre den muntlige historien for framtidige forskere og alminnelig samfunnsdebatt. Intervjuene gjøres nå tilgjengelige i dokumentert form for allmenheten gjennom avlevering til Statsarkivet i Agder og gjennom publisering på nett.

Dokumentasjonsprosjektet er finansiert av Cultiva.


Gjennomføringen:

Olav Wicken er historiker og har sitt daglige virke ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. Han har samarbeidet med Bjørn Enes og Memoar - norsk organisasjon for munnleg historie

Planen var å gjennomføre ca. 30 intervjuer i konsentrerte arbeidsøkter, i løpet av 2017. Formålet med intervjuserien var å sikre den enkelte informantens/primærkildens muntlige versjon av Kristiansands og Agders nyere lokale historie med hovedvekt på perioden 1990 til i dag. Minner, refleksjoner, synspunkter – dengang og i dag – og fakta slik den enkelte husker dem og gjenforteller dem er viktig dokumentasjon - både på historien, og på fortellingen om historien slik den artet seg i 2017.

36 personer har blitt invitert til intervju. 29 av disse er intervjuet. Intervjuene er tatt opp på video, og opptakene er dokumentert med en tidskodet logg og et kort tekstsammendrag. 5 har ikke vært villige til å la seg intervjue. De har blitt invitert til å gi en skriftlig begrunnelse for hvorfor, eventuelt å kommentere vår skriftlige gjenfortelling av deres muntlige begrunnelse. En av disse har bedt om at vi heller ikke refererer den muntlige begrunnelsen, noe vi har etterkommet. De to siste er ikke intervjuet av praktiske grunner

Informantene har ikke blitt bedt om å gjøre store forberedelser i form av å finne fram nøyaktige fakta, datoer etc som er tilgjengelige i andre kilder (protokoller, møtereferater, regnskap osv). Det har ikke kommet inn originaldokumenter, bilder elelr liknende som ikke vil kunne finnes i andre arkiver, men en god del dokumentkopier og avisutklipp. Kopier av disse vil bli avlevert sammen med prosjektets leveranse.

Opphavsrett og samtykke:

Hver forteller har signert en erklæring der hun/han samtykker i at opptak blir gjort, at det blir dokumentert som beskrevet over, at det blir avlevert til offentlig arkiv, at det blir publisert på internett med et passord som bare fortelleren har tilgang til - og at passordet til sist blir tatt bort med deres samtykke. Opptaket er deretter å behandle som en fri ytring som den enkelte fortelleren selv er opphavspersonen til.